Multimedia message

Xtreme Hunger! I dag har kroppen vært på sparebluss. Etter frokost har vi bare småspist, og blitt mett veldig fort. Men nå, i kveld slo plutselig sulten inn. Stor pizza, stor salat, øl, dumplings osv. Nå skal det spises!

Multimedia message

Relaxing in the Arizona sun. Ahhh.

Multimedia message

Juletre i Arizona. Kul plass, fantastisk klima. Må legge en treningsleir her. Ellers har jeg plukket opp Hawaii Slot'n min i dag, det viste seg å være 9 Slot denne gangen, men det var utrolig jevnt. Noen stakkars minutter senere, og ingen plass på meg, og uten uhellet mitt med forhjulet hadde jeg garantert vært på pallen. Men drit i det, jeg nådde målet, og var der jeg måtte form messig, det er det viktigste. Sette harde mål, og systematisk nå dem. Jeg føler at jeg har rimelig god kontroll på dette nå. Artig.

Multimedia message

Pizza og Cola med Stacy og Ken Glah i Athletes Garden. Stacy kom inn like før Tove.

Multimedia message

Tove fantastisk sliten, 12:28. 1 punktering 30min før start og 1 punktering på sisterunden.

Multimedia message

Står og venter Tove i mål, tiden er nå 12:04, hun har et lite stykke igjen. Dette var en tøff dag. Ryktene sier at jeg fikk 7.plass, helt ubekreftet. Det var 8 direkte plasser til Hawaii. Etter 3km på sykkel ødela jeg 3 eiker på forhjulet, som ble helt skjevt. Måtte vente 10 min på motorsykkel med nytt forhjul. Da fikk jeg et tungt stålhjul, istedet for mitt zipp404. Jeg holdt hodet kaldt, og jobbet ekstra hardt i motvinden. Det gjorde at låra var jævlige hele løpingen. Når det var 2km igjen ble jeg passert av Keish, som hadde 42 på leggen. Jeg satte inn en 2 km langspurt, men han hang på, og skjønte hva som skjedde. På oppløpet løp jeg som en gal hest, og fikk 20m på han. Puhhh.

Multimedia message

Alle sykkel og løpsbagene er linet etterhverandre på bakken kronologisk. Helt kaotisk her nå. Vi stod opp 03:45, og ble kjørt ned 04:45. Transition åpnet 05:00. Nå kjenner vi nervene kryper innpå oss. Det er 13grader i lufta nå, kaldt og mørkt. Vannet blir en kald opplevelse. Pulsen dunker i kroppen, magen sitrer. Dette er spesielt. Fire måneder hardtrening utløses i dag.

Multimedia message

Proffrekka, ikke helt full enda.

Multimedia message

Vært og svømt i løypa. Vannet er kaldt, neppe mer enn 16grader, amerikanerne har panikk, de er helt shaky pga det kjølige vannet. Siden det er Water Start må vi trå vannet ganske lenge, og det kan bli kjølig.

Multimedia message

Tove og Ken Glah, etter sykkeltur i solfylte Tempe. Fantastisk vær her, varmt og tørt. Selv løp jeg en 30min tur i dag som gikk veldig lett, 4*2min på terskel.

Multimedia message

Sushi lunsj, sushi middag. Herregud, forstår ikke hvorfor ørkenbyen Phoenix har fantastisk Sushi, men kystlandet Norge klarer nesten ikke å produsere en eneste decent Sushi bar. Fy skam til McDonalds landet Norge!

Multimedia message

Egen bike mechanic på teamet, som jobber hele dagen. Amerikanerne bare leverer sykkelkassa til han, og så setter han sammen syklene, justerer og smører, og gjør alt. Et under at de sykler selv egentlig, de er så søte. Rart at de kriger verden rundt, men skifte slange klarer de ikke.

Multimedia message

Shopping heavily etter 40min intervall in the pool. Fantastisk

Arizona Superb

Ahhh,
Da er vi tilbake fra 2 timer sykkeltur i løypa med Ken Glah - utrolig kult. Det er kaldt her om morgenen, 10-12 grader, men jaggu ble det varmt rundt 11 tiden, og det siger på utover dagen, sola steiker. Så dette blir utrolig bra. Det var faktisk bra med motvind opp stigningen ut mot vending i dag, perfekte forhold og perfekt løype for meg.
Ellers er vi ivaretatt på alle tenkelige måter, Ken Glah EST kjører ordner og styrer. egen Bike Mechanic fiksa syklene i dag tidlig.

Multimedia message

Da er vi i transit gjennom Newark. All is well in the US. Syklene kom, og vi rullet dem selv til drop-off, da vet vi ihvertfall at de kom hit. 2 timer venting, vi får ta en bedre middag og litt rødvin.

Multimedia message

Ombord på Continental til New York, på vei til Tempe. Selvfølgelig ikke noe plass i hattehyllen, trangt og fullt. Yoo! I cockpit sitter pensjonist klubben. I setet ved siden av meg sitter en amerikaner med munnbind, kødder ikke! Er han redd for å få, eller har han allerede svineinfluensa? Jeg hoster litt ekstra, og det gir meg litt ekstra armplass da han trekker seg skremt unna.

Multimedia message

Waxed and ready! Det er et rituale å vokse seg og klippe håret før viktige konkurranser. Tror at det gir bedre prestasjon! Tro og følelse flytter fjell.

Mystisk form - usikker på hva og hvorfor.

I dag skulle jeg ha siste økt av noe særlig lengde - en kombinasjonsøkt sykkel-løp. Alt fforegår naturlig nok inne nå - Triathlon sykkelen har vært montert på CompuTrainer rulla i lengre tid nå, og ved siden av står tredemølla. Varmen innendørs er uansett mye mer sammenlignbar med forholdene i Arizona, sånn sett er dette fint.

Varmet opp meg selv og rulla i 15 minutter. Kalibrerte, og satte igang IM Arizona Live Video på CompuTrainer. Begynte å kjøre igang i den flate monotone løypa helt uten variasjon og vegetasjon. Varm, flat og monoton løype - tre ganger til/fra vendepunkt - helt kopi av Kalmar. Blir det vind, masse motvind, da jubler jeg. dette er mitt territorium - dette passer meg - monotoni og flatt.
Etterhvert som jeg sykler merker jeg noe som jeg ikke helt logisk klarer å forklare for meg selv. Det går fort, høy Watt, høy frekvens, og optimal pulsutvikling - men låra føles slitne. Muskulaturen i begge låra føles slitne.
Likevel holder jeg det fint igang, og det går bra fort og solid hele tiden. Kroppen føles bra, men lårmuskulatur altså "sliten".

Når jeg har syklet 53 km har snittpulsen blitt 140bpm, snittfart 36,5 km/t og snittwatt 259 Watt. Det er bra, og det er over konkurranseintensitet.
Muskulaturen i låra har ikke forverret seg utover i økta, den er bare litt sliten - merkelig egentlig. Merkelig at dette ikke gir seg utslag på prestasjonen.

Løper 15 minutter på 2% stigning og 13 km/t - nå føles både kroppen og muskulaturen veldig fin. det går lett i lav sone 2. Dette er over konkurranseintensitet, men det går veldig lett, med lav puls. Løpingen sitter virkelig, jeg føler meg solid.

Etter to-timersøkta konkluderer jeg med at jeg er i rute, og at jeg er solid. Det kan være at muskulaturen nå begynner å slippe opp, og at en uke til vil gi den nødvendige hvile. Jeg tror det - men hadde ikke forventet at muskulaturen akkurat nå skulle vise tretthetstegn, uten at kroppen hadde problemer med prestasjon.
Nuvel,

Og så skulle jeg starte pakkingen til Arizona, og oppdager at en eike på Zipp 808 bakhjulet mitt er røket i nippel-festet. Det er ikke tid til å få dette reparert, og derfor bestilte jeg ASAP et nytt 808-hjul (inkludert PowerTap nav) fra www.wheelbuilder.com for levering til hotellet i Arizona ved ankomst på onsdag kveld. Da rekker jeg akkurat å få limt på dekket, og prøvd det ut et par dager - det skulle holde akkurat.

Og derfor er mitt kjære Zipp 808 bakhjul, inkludert en røket eike, til salgs for 5000.- på Oslofjordforumets salgsider. Inkludert et nesten nytt tubular Conti Competition dekk. Dette var ikke etter planen, og det hjulet skulle tjene meg i mange år til.
Men i nøden spiser selv fanden fluer, og her var gode råd dyre. Handle, og tenke etterpå!

Gruer meg mest til å lime dekk i Arizona, men i det minste får jeg treningen!

Kongeøkt - bare jeg ikke Peaker for tidlig !

I går kveld gikk jeg til verket - satt meg på Tri sykkelen på CompuTrainer rulla, og varmet rolig opp i 15 minutter, og kalibrerte rulla.
Deretter var det ned i Tempoposisjon, og belastning på 320 Watt, og sette igang med ett intervall på 40 minutter.
Jeg har aldri kjørt ett langt intervall på 40 minutter før, og jeg gruet meg. 320 Watt vil ta meg inn i terskelsonen(e) etter rundt 10 minutter, og det skjedde.
Pulsen driftet jevnt oppover til 178 bpm, noe som er 5-6 slag over terskel. Snittpulsen ble 168bpm, 5-6 slag under terskel.
Hjernen holdt på å sprekke underveis, men kroppen responderte bra. Vel og merke var det ubehagelig fysisk også, men utfordringen på en slik økt er alltid mest mental - det å tåle det tålelige ubehaget over så lang tid - det vokser du på!

Etterpå løp jeg 15 minutter på tredemølla - 13 km/t og 2% stigning - det er over konkurransefart/intensitet. Det gikk latterlig greit, beina var helt fine - jeg følte meg som en konge.

Hele resten av kvelden svevde jeg, og kroppen var så klar, så klar - adrenalinet buldret i kroppen.
Det er tydelig en "spiss" som er på gang - bare den ikke kommer for tidlig. De tre treningsfrie dagene på grunn av sykdom har tydeligvis skapt en litt prematur prosess - vi får se!

Idoler !

Han største karen her er en svømmer, og hamrer ut 15.000 meter i uka. Han minstemann er skilpadde, og vil bli Pingvin. Dette er idoler for meg i kampen om Hawaii kvalifisering. Når det snører seg sammen på løpet i Arizona, skal tanken på disse gutta ta meg i mål !

Full Speed Ahead!

Da er jeg i gang igjen.

Ble syk på torsdag forrige uke, etter at minstemann hadde vært influensa syk i en uke. Trente likevel på torsdag morgen, men det var tungt, og jeg forstod at ikke alt var som det skulle. Deretter ble det magert gjennom helgen, etter hvert som jeg absorberte Tamiflu og fokuserte på hvile.
På søndag ettermiddag løsnet det, og jeg begynte å føle meg bedre. Fikk håp for uka som skulle komme. Mandag morgen var jeg OK, og på kvelden dro jeg til med en 2x16 minutter terskeløkt på mølla (12,5 km/t og 6 % stigning). Det gikk greit – muskulaturen var fin, og jeg fikk grei pulsutvikling. Jeg jublet når jeg var ferdig!
På tirsdag morgen dro jeg derfor til med en svømmeøkt i våtdrakt. Først 20 minutter jevnt rundt konkurransefart, og deretter 10 x 100m med 10s Pause. Samtlige gikk på 1:28 eller raskere, og jeg var sterk, dog varm etter hvert.

Så det virker ikke som jeg har tapt noe særlig, og det viktigste nå er å opprettholde formen – det er lite jeg kan utvikle eller øke på den tiden jeg har igjen.

Opplegget for Arizona blir for min del å svømme på 1 time, og sykle konservativt på rundt 5 timer blank. Jeg vet jo ikke hvordan forholdene i Arizona (tørt og varmt) vil føles for en nordmann med våt og kald høst-trening i bagasjen. Selv om jeg føler meg fin og solid på syklingen ønsker jeg å holde den kontrollert – målet her er ikke å kjøre kjempefort, men ”godt nok” for en Hawaii-Slot.
Så kommer jeg til å løpe ut i et 3:15 tempo omtrent, og justere underveis. En totaltid under 9:30 er nok påkrevet – hvert minutt vil telle, så fra Halvmaraton kommer jeg til å jakte på minuttene i den grad jeg er i stand til det.

Jeg svømmer og løper solid nå. Spørsmålstegnet er hvor godt rustet jeg er til å absorbere 180 km på Temposykkel i varmen – det er uansett ikke noe jeg får gjort noe med nå, så dermed vil jeg ”forsikre” meg med en noe konservativ sykling.

Pakker til helgen, og så reiser jeg og Tove på onsdag morgen.

Når er jeg igang igjen?

Nå er det Søndag, midt på dagen, og jeg har hatt en helg som har vært treningsfri. Etterhvert meldte muskelverkingen seg, og brystet tetnet til ytterligere, med påfølgende hoste. Sterk hodepine og nysing osv. Det "merkelige" har hele tiden vært at jeg ikke har hatt feber - og det "burde" jeg jo hatt?
Legger nå opp til forsiktig innfasing av trening igjen fra imorgen (mandag) kveld.En god natt til, og den følelsen jeg har nå, kan kanskje gjøre at jeg kan komme igang igjen med noen rolige økter. Planen tilsier nå da at jeg kjører noen harde økter fra og med onsdag ettermiddag, med en liten topp i helgen. Det blir spennende å se om det lar seg gjøre, men jeg har tro på det.
Tamiflu-behandlingen fullføres til og med tirsdag, og kan ha medvirket til at jeg ikke har blitt totalt slått ut, selv om jeg har sovet mye, vært trøtt og pjusk.

Det er litt rart å si det, men dersom jeg er trenbar fra og med i morgen, så kom jeg utrolig heldig ut av denne situasjonen. Jeg trente hardt til og med onsdag, og mistet da bare noen få dager som likevel ikke var svært viktige, og så får jeg kjørt et par hardøkter til før konkurranseuka.

Men fortsetter jeg å være syk utover i uka, så må jeg replanlegge, og da blir jeg (litt) irritert!

Påtvunget treningsfri!

Da var det bare å svelge det i seg. Alle symptomene, bortsett fra høy feber er tilstede. Det er godt mulig det bare er en "vanlig" halsbetennelse eller influensa, men dette er ikke tidspunktet for spekulasjoner. Faaan og! Treningsfri helg var jo ikke på planen!

Lengste løpetur - brutale 32km på Asfalt

Da gjennomførte jeg sent i går kveld den lengste løpeturen før Arizona. 32 km på Asfalt, med høy fart. Lår og korsrygg er ømme i dag, men jeg syklet likevel til jobben som vanlig, i skikkelig møkkavær. Tror kroppen restituerer seg raskt, slik at jeg kan trene hardt i kveld eller fra i morgen.

Løpe økta bestod av oppvarming - jevn løping på asfalt, før hovedsettet på 4 x 6,5 km Intervaller ble gjennomført. Intervallene, hver på 6,5 km på asfalterte gang/sykkelsti, gikk fra Garasjen i Oppegård til rundkjøringa ved Ski og tilbake - to ganger. De gikk som følger:

1) Snittpuls 149 bpm - fart 13,2 km/t - 115 høydemeter.
2) Snittpuls 143 bpm - fart 14 km/t - 10 høydemeter.
3) Snittpuls 157 bpm - fart 13,6 km/t - 115 høydemeter.
4) Snittpuls 154 bpm - fart 14,3 km/t - 10 høydemeter.

Jeg har vel terskel på løping på rundt 180 bpm tror jeg, så dette var godt innenfor komfortsonen, selv om asfalt dunkingen "ødelegger" lår, hofter og rygg. Men Maratonen i Arizona går på betong, så det er viktig å trene realistisk.

Tidligere i år har jeg både trent og konkurrert på lette Zoot løpesko - tynne såler. Det har gjort at jeg har fått mer juling enn fornuftig er, og trøbbel med ankelen tidligere i høst. Nå er de gode, gamle (vel - nye sko riktignok!) Nike Air Zoom Elite skoa på plass igjen, med lette SuperFeet såler. dette skåner beina så utrolig mye mer - så nå er det helt slutt på å trene på lette/tynne sko, og kanskje også på å løpe maratondistansen i slike lette sko. Jeg har prøvd begge deler nå - iherdig - og konkludert med at det rett og slett ikke er noe å tjene på det.
Jeg mener fortsatt man bør velge seg lette og gode sko - og ikke løpe rundt i store klosses som Kayano etc. Men lette treningssko er absolutt å foretrekke fremfor de som er helt ribbet for demping/stabilitet.