Tabber og analyse

Det nærmer seg nå slutten på andre uke med konkurransespissing (Peak 2). Punktet der man kan bygge formen videre opp er for lengst passert, men det er et hav av tid og anledning til å ødelegge den formen man har inne. Rekken av tabber man kan gjøre nå er uendelig, og i går gjorde jeg noen av dem.

Friel skriver i GoingLong følgende:

”As the race draws near, if you are feeling tired before or during a session, eliminate the session or cut it short. It is essential that you are totally fresh at the end of Peak Week 2.”

Det er ikke så mye man kan missforstå her, men altså I går skulle jeg kjøre en ny gjennombruddsøkt – 30 minutter hard svøm med sprintstart (250m), etterfulgt av sykling med to harder under I Tyrigrava (hver på 20,5 km), og til slutt ukas lengste løpetur på 45 minutter.
Før jeg satte i gang på ettermiddagen var jeg småslapp, og litt umotivert mentalt. Selvfølgelig ikke verre enn at hjernen bestemmer at kroppen gjør som den sier – og det å gjennomføre en planlagt økt selv om man sliter på en eller annen måte er alltid uproblematisk – det er bare å gjøre det. Men akkurat i denne perioden bør man kanskje ta det litt roligere – det er kort tid frem.
Så jeg kastet meg uti tusstjern, og klemte til opp mot første bøye, og roet ned resten av runden, og de neste to rundene. Det gikk fint på 10 minutter runder – følte meg ikke så verst egentlig, men var litt sulten.

Raskt opp på sykkelen, og av gårde til Tyrigrava og rundene. I lys av det jeg har kjørt tidligere denne uka, så fikk jeg selvfølgelig veldig lyst til å forsøke å kjøre første runde over 40 km/t – meget dum ide! Forresten burde jeg ikke ha kjørt mer i Tyrigrava nå – det medfører bare at hver økt skal overgå den forrige – og driver meg ut i for tøff sykling.
Uansett, runden gikk på 31:52, fart 38,7 km/t, men jeg fikk snittpuls på 159bpm, og leggene føltes ikke gode. De sitret, og muskulaturen i beina viste alle tegn på at jeg ikke var fullt restituert fra forrige tøffe økt (som var på tirsdag). Men lyttet jeg til det – neida – jeg kjørte på en runde til, men da kom også krampetendensene. Leggene og låra var slitne, ville ikke yte – og til tross for at jeg spiste og drakk på sykkelen, var jeg sulten. Det var tydelig at jeg hadde startet økta med for lite mat tidligere på dagen (redd for vekta nå!).
Så runde 2 gikk på moderate 34:40, 35,6km/t men med forholdsvis lav snittpuls på 144bpm. Mentalt forstod jeg nå at det var over, og syklet hjemover. Vurderte der og da å kutte ut løpeturen, men når jeg var hjemme hadde hjernen overbevist kroppen om at – jo da – løpe skulle den – helt etter plan!
Så da ble det en ganske hard løpetur på drøye 10km, 43 minutter og 153bpm i snittpuls. Det gikk egentlig ganske greit å løpe – var ikke superlett, men med litt jobbing var farten fin, og pulsen var fin. Drakk og spiste en Gel.
Så når jeg var ferdig kjente jeg hvor sulten jeg var. Kom meg inn, og spiste mye sunn mat (kylling, Quinoa, Salat), og drakk 3 halvlitere med alkoholfri øl – var usannsynlig tørst.
Ble ganske raskt mett, og kom meg etter hvert i seng. Det ble en svært urolig natt – kramper i leggene – spising midt på natta – og lå lenge og svettet i varmen (måtte hente vifte).
I dag har jeg vært trøtt (naturlig nok), går med kompresjonssokker, og slikker sårene.

Var det smart å gjennomføre den økta? Nei, utvilsomt ikke. Kroppen burde fått hvile i stedet.

Hvorfor gikk det som det gikk?

Først og fremst var jeg nok for påpasselig med å passe vekta – og spiste litt for lite gjennom dagen – spesielt for lite karbohydrater. Det ble mye sunt – frukt og bær, men det mettet ikke tilstrekkelig. Når jeg forstod det, var det for sent å hente seg inn igjen, og jeg kom litt bakpå.

Friel skriver:
”As training volume is reduced, you will want to focus on your nutrition and lower your overall caloric intake. This practice is particularly relevant for Peak Week 2. …Considerable discipline can be required to ensure that you arrive at RaceWeek with your desired body composition”.

Men han skriver også samtidig:

”Great care should be taken with the nutrition strategy for the period before, during, and after key BT sessions. These sessions are very important, and you should ensure that you have sufficient carbohydrates in your diet for optimal performance and recovery”.

Her bommet jeg altså med balansen mellom å passé på apetitten, men samtidig prioritere mat når det er ekstra viktig.

Friel skriver også:

”Just be sure to keep these BT workouts separated by seventy-two or more hours”.

Jeg ser at en tøff økt på tirsdag, etterfulgt av en ny tøff økt på torsdag, kombinert med for lite inntak av næringsstoffer I forkant, nok var hovedårsaken til følelsen I går. Dette går nå inn i boka for lærdom, og fokuset nå blir å være enda mer påpasselig med hvile fremover – det er fortsatt nesten 10 dager igjen.