What it takes to reach 9:30

Sitter og filosoferer litt på flyplassen i LA, mens jeg venter på flyet til Heathrow. Tenker hva som skal til for å gå under 9:30 her på Hawaii, for meg. Altså - det er ikke et mål, og ikke noe jeg kommer til å prøve - jeg kommer ikke til å kvalifisere i 2011, da har jeg andre planer. Og jeg har heller ikke noe mål om å kjøre på Hawaii i 2012, men man vet jo aldri.
Uansett - det kan i lys av de erfaringene jeg har nå, være gøy å tenke litt konkret rundt hva som skal til for å skjære ytterligere 8-9 minutter av min tid på 9:38.

1) Raskere Transition.
Jeg kastet bort minutter i T1 spesielt, men også i T2. Jeg var overhodet ikke fokusert på rask transition, da jeg følte at det ikke var nødvendig ift det målet jeg hadde - 9:45. Men sammenlignet med feks Arild Tveiten var jeg en "dass" i T1. Det burde være mulig å kutte 3 minutter på min tid i T1 og T2 ved å skjøre til beinet, og optimalisere alle bevegelser og utstyrsforberedelser der.

2) Vektreduksjon og underhudsfett.
Jeg er slank og veltrent, men likeel bærer jeg på en uhorvelig muskelmasse i forhold til endel andre utøvere. På Hawaii straffes man voldsomt for bittelitt ekstra kroppsvekt og underhudsfett. Spesielt på løpingen ville det vært merkbart lettere å løpe med en kroppsvekt på 82 kg istedet for 85 kg - og det burde være helt mulig å oppnå dette med beinhard disiplin de siste 4-6 ukene før løpet - men det krever et kostholdsregime som ikke åpner for en eneste sjokoladebit, og mest sannsynlig at jeg måtte gått til sengs sulten hver kveld. Det er ikke snakk om noen slanking, men rett og slett beinhard disiplin og ingen, absolutt ingen utskeielser. For meg er dette uaktuelt, men jeg er overbevist om at jeg ville løpt 5 minutter fortere om jeg hadde gjort det.

3) Matstasjoner på syklingen.
Jeg var rimelig effektiv i matstasjonene, men likevel måtte jeg bremse opp for å få flasker, samt at jeg var innom samtlige matstasjoner på syklingen - primært for å hente vann for å kjøle meg ned.
Ved å ta med en flaske til på sykkelen fra start, ville jeg kunne unngå en drikkestasjon, og fort spare et minutt. I starten av sylklingen var det også "unødvendig" å kjøle meg ned - jeg kunne da hoppet over ytterligere en matstasjon og spart et minutt til.

4) Svømming.
Jeg svømte på 1:06 uten speedsuit - det var bra til å være meg. Dersom jeg har fokus på svømmingen ett år, og retter noen tekniske feil ville det være realistisk å svømme under 1:05. Svømmingen nå føltes veldig effortless, så det er nok noe å hente på å trykke til hardere fra start.

For å oppsummere så tror jeg altså det er mulig å hente følgende:

Raskere T1 + T2: 3minutter.
Vektreduksjon: 5 minutter.
Drikkestasjoner på sykkel: 2 minutter.
Svømmingen: 1 minutt.

TOTALT: 11 minutter, som ville gitt en tid på 9:27.

Det er nok dette som skiller en seriøs utøver fra en som meg som legger mye ned i dette, men ikke 100% alt. Dersom man har ambisjoner om å være topp 10 i sin AgeGroup så er dette dette som må til.

Heldigvis har ikke jeg den ambisjonen!
Det viktigste for meg fremover nå er å bevare gleden med dette, og balansere det med tilværelsen forøvrig. Jeg er totalt overbevist om at dersom jeg skulle gått den veien som jeg skisserer over ville jeg ødelagt gleden med idretten som livsstil - det har jeg ikke tenkt å gjøre!
Dog er noen av minuttene "gratis" på den måten at det å være effektiv i T1 og T2 burde være en selvfølge - så noe er det å tenke på, uten at det trenger å bli plagsomt.

Men nå skal det harde fokuset legges på hylla en stund,
hodet skal få hvile.

Yess!

Et nesten perfekt løp for min del. Det ga meg en solid tid, og ble beste nordmann i et solid felt. Vanvittig fornøyd, men har vært langt i kjelleren, spesielt mentalt. Fysisk tror jeg kroppen kunne yte enda mer - kanskje litt til på sykkelen uten at det hadde vært katastrofe - men mentalt var det så tøfft på løpingen at jeg trodde hodet skulle sprekke.

Jeg følte meg veldig bra dagen før løpet. De vonde beina var med ett plutselig ladede og føltes veldig bra. Litt pussig egentlig etter den reisen jeg hadde hit, og det faktum at jeg kun hadde to fulle dager å akklimatisere meg på. Men det gikk merkelig nok bra.

Plaserte meg nesten helt i sentrum på svømmingen. I 2008 var jeg helt til venstre, ved Ford bøyen, og ble skviset slik at det var ubehagelig før løpet. Det ville jeg ikke oppleve nå, så jeg la meg et stykke bak, i midten - det var genialt.

Riktignok tok det noe tid før jeg kunne starte å svømme, men da det først tok av ble jeg sugd med i draftet av hele feltet. De første 1000m føltes helt effortless, og jeg opplevde mindre slossing. Etter vending ute ved båten tok slossingen seg opp, og jeg fikk endel slag og spark, røsking i Chip båndet, og folk som holdt meg i armer og bein. Da brukte jeg kreftene mine til å gjøre meg hardt, og fightet tilbake - 85 kg og mye muskler kommer til sin rett da.

Opp på 1:06, og det uten Speedsuit, da disse er forbudt i år. Det var en prestasjon jeg var meget fornøyd med!

Litt lang tid i T1, men valgte å tre på armer (Coolers), og det burde jeg ventet med til armene ble tørre. Ellers OK driv, og sko på pedalene var genialt. Det er en ganske lang T1, men kunne kanskje spart et minutt.

Syklingen var super - hadde århundrets bein - kunne bare knuse på, og tråkket meg jevnt fremover. Normalisert Watt på 250 Watt er bra, snittwatt på 231 Watt. I Arizona hadde jeg Normalisert Watt på 230, så jeg hadde mye mer å trøkke på med her. Det er en ganske tøff sykling, med over 1200 høydemeter, kraftig vind og varme. Jeg hadde godfølelse hele syklingen, spiste og drakk mye, men var varsom med å unngå at jeg måtte urinere, for det taper man mye tid på. Perfekt ernæring - var akkurat på grensen - unngikk dermed kvalme og opplåst mage - unngikk urinering på sykkelen, og jeg hadde fulle reserver inn i T2.

Grei T2 - ikke noe spesielt å hente der.

Ut på løp var planen å løpe 4:20 min/km på Alii Drive de første 12 km, for å opparbeide meg en Buffer som jeg kunne spise på på slutten. Jeg husker fra sist at det nesten er umulig å holde målfarten fra 25 - 35 km, og det du ikke har å gå på da, klarer du ikke å ta inn.

Beina var gedigent fine på løp - jeg gikk som ei klokke de første 15 km - logget kilometer på kilometer på 4:15 - 4:20 min/km fart. Akkurat slik jeg har trent på mine fire siste Bricks i Tyrigrava hjemme. Jeg er superfornøyd med treningen opp mot dette, og at jeg satte planen ut i livet nesten 100% som planlagt.

Etter halvmaraton begynte det å bli tøffere å holde farten oppe, men mest av alt brukte jeg mer tid i matstasjonene, da det ble en sånn varme at jeg begynte å bli nervøs for at noe kunne skje med kroppen.

Dagens store høydepunkt var når jeg løp opp Palani Rd. - da møtte jeg Macca og Raelert som lå skulder til skulder ned Palani - jeg krysset fingrene for Macca, og han klarte det. Jeg hadde gåsehud i 1 km etter at de passerte. Fantastisk prestasjon.

Jeg klokket inn på 3:20 på løpingen - 100% etter planen. Et fantastisk løp jeg er umåtelig stolt av.

Multimedia message

Beste nordmann, og et bortimot perfekt løp! 9:38. Skulle selvfølgelig løpt lit fortere, men dette er verdens desidert hardeste ironman, og du koker til ynkelig pudding på løpingen. Bør være 70 kg og uten muskler i overkroppen for å løpe fort her. Ikke Kalmar nei!

Vi venter på starten!

Da sitter vi her da, på rommet, og har sjekket inn sykkel og utstyr. Nå har vi spist, drukket litt rødvin, og det er snart tid for å "sove" - det er ikke alltid lett å få sove siste natten - man vet aldri.

Vi skal opp 04:00 - altså 16:00 norsk tid. Da får vi tid til å spise og komme avgårde uten stress - BodyMarking starter 04:45, og så er det ned i den sorte gryte.

I dag stertet vi med en løpetur på Alii Drive - det gikk fort og fint - 4:05 - 4:20 fart i 30 min. Vi møtte også Macca, som vi ga tommelen opp - han løp ikke fortere enn oss.

På vei ned til sykkelinnsjekk gikk bilen tom for bensin på Alii. Der stod vi da - to norske klovner på tur med en stor Ford midt i veien. Kristofer løp etter bensin, og ting ordnet seg omsider.

Det er intens spenning her nå. Vi vet hva vi står overfor - vi vil gjerne gjøre god figur og kjempe tappert. Begge har en god følelse.

Jeg har satt meg mitt mål nå - et realistisk men ambisiøst mål. En tid på 9:45, der jeg svømmer på 1:10 - sykler på 5:10 og løper på 3:20, og har skiftetid til sammen på 5 minutter. Den norske rekorden til Arild Tveiten er 9:30, men den er urealistisk for meg dessverre, da må man svømme under timen.

Kristofer derimot - er en mer komplett utøver enn meg, og har en mulighet til å klare det. Han vil nok være offensiv i morgen - det viktigste er å kjempe tappert - legge hodet på blokka.

Vi er klare!

Onsdag på Hawaii

Med nesten to dagers forsinkelse og utrolig mye kokkeluring ankom jeg Hawaii sent i går kveld. Etter å ha mistet flyet i LA, måtte jeg overnatte. Dagen etter ble jeg rutet via Honolulu til Hilo, hvor Kristofer hentet meg i bil (2,5 timer kjøretur hver vei!!). Hilo er på den subtropiske klimasonen på Hawaii - spesielt å kjøre fra jungel via vulkaner til det golde Kona hvor IM foregår. Vel - flyet mitt hadde ikke med sykkelkofferten min, og vi hadde flaks - flyet som kom en time etterpå hadde den med, så da ble alt bare velstand.

I dag startet vi med å svømme 30 minutter på Race Start. Fisk og klart vann - herlig. Dette var nesten som å komme ned til Hagemann på Holmestrand Triathlon, men bare nesten.

Vi svømte ut til Hawaiian Coffe båten, der de serverte Kaffe mens vi hang i ripa. Kristofer måtte selvfølgelig vise sin mandighet og gikk på en utfordring med servitøren. Om han hentet opp sand fra bunnen skulle han få et par svømmebriller - vel, det gikk selvfølgelig ikke, og det var like før jeg måtte ta han i trykk kammer.

Så registrerte jeg meg. Athlete Nr. 938.

Deretter var det litt småshopping, og jeg svømte litt i en Endless Pool - det var saker, og der og da ble det bestemt at når råd kommer - altså god råd - så blir det innkjøp av en slik.

Vi kjørte deretter ut til Waikoloa, parkerte, og syklet en 32 km tur i kraftig vind mot bakkene opp mot Hawi. Vi dro 270 Normaliserte Watt med latterlig lav puls - JA, vi er i kjempeform, og dette går mot ny norsk rekord på Hawaii. Vi må bare tilstå - vi kommer til å levere varene, og vel så det - FERDIG!

Så bar det ned på Hapuna Beach, for en liten Surf og litt avslapping. Vi var som to små barn i bølgene - iskalde Triathleter fra kalde nord som smeltet i sola. D-vitaminet banket inn i huden i den deilige solen - konkurranseklare kropper ble brune, varsomt, med solfaktor 35.

Så hjem. Kristofer vispet et biffmåltid av beste sort - litt rødvin, og vi gjør oss klar til å legge de ladede atletkroppene våre til dvale. NEI - vi sover ikke sammen - vi har hvert vårt soverom!

I morgen er det en ny hektisk dag på gang - innsjekk av sykkel og utstyr. Og så å gjøre seg klar.

TIL VALHALL!

Stuck i LA

Mista flyet mitt videre i går, tirsdag. 2 timer og 20 min var tydeligvis ikke nok for de imbesile nautene i immigrasjonen og customs. LA er en dynge. Nå ville ikke shuttle fyren ta sykkelkassa mi. Måtte bestikke han med 5 dollar, da gikk det plutselig bra. USA begynner å få trekk av Russland. Kropp stiv, bein hovne, dehydrert og uten skikkelig middag og frokost. Perfekt! Skal jo bare kjøre verdens hardeste Ironman.

I Oahu/Honolulu - paa vei til The Big Island

Mellomlandet i Honolulu paa min nye vei til The Big Island/Kona. Herfra gaar turen til Hilo paa nordsiden av Kona, et dekadent sted fra svunnen tid, der det er gamle hoteller og kasinoer og mye rart - og et subtropisk klima. Larsen svinger opp med bilen og henter meg der, saa er det en flere timer kjoeretur tilbake. Godt aa ha venner i omraadet!
Dette er vel den mest elendige oppladingen man kan ha, dehydrert kropp, stiv rygg, stinne bein og jetlag etter en flytur som har blitt alt for lang, over flere dager. Men likevel foeler jeg meg OK, og ikke minst krigersk! Jeg kjenner jeg er klar for aa bite fra meg, ikke spare meg men knuse til. Dette er mitt sted - mitt Race. Til Valhall!

Multimedia message

Oahu, Hawaii. Bytter til nytt fly til the Big Island

Multimedia message

Meldingen er sendt fra mobiltelefon og kan kun besvares med mobiltelefon. Nummeret finner du i e-postadressen.

Frokost er oppskrytt.

Frokost!