mandag 11. oktober 2010

What it takes to reach 9:30

Sitter og filosoferer litt på flyplassen i LA, mens jeg venter på flyet til Heathrow. Tenker hva som skal til for å gå under 9:30 her på Hawaii, for meg. Altså - det er ikke et mål, og ikke noe jeg kommer til å prøve - jeg kommer ikke til å kvalifisere i 2011, da har jeg andre planer. Og jeg har heller ikke noe mål om å kjøre på Hawaii i 2012, men man vet jo aldri.
Uansett - det kan i lys av de erfaringene jeg har nå, være gøy å tenke litt konkret rundt hva som skal til for å skjære ytterligere 8-9 minutter av min tid på 9:38.

1) Raskere Transition.
Jeg kastet bort minutter i T1 spesielt, men også i T2. Jeg var overhodet ikke fokusert på rask transition, da jeg følte at det ikke var nødvendig ift det målet jeg hadde - 9:45. Men sammenlignet med feks Arild Tveiten var jeg en "dass" i T1. Det burde være mulig å kutte 3 minutter på min tid i T1 og T2 ved å skjøre til beinet, og optimalisere alle bevegelser og utstyrsforberedelser der.

2) Vektreduksjon og underhudsfett.
Jeg er slank og veltrent, men likeel bærer jeg på en uhorvelig muskelmasse i forhold til endel andre utøvere. På Hawaii straffes man voldsomt for bittelitt ekstra kroppsvekt og underhudsfett. Spesielt på løpingen ville det vært merkbart lettere å løpe med en kroppsvekt på 82 kg istedet for 85 kg - og det burde være helt mulig å oppnå dette med beinhard disiplin de siste 4-6 ukene før løpet - men det krever et kostholdsregime som ikke åpner for en eneste sjokoladebit, og mest sannsynlig at jeg måtte gått til sengs sulten hver kveld. Det er ikke snakk om noen slanking, men rett og slett beinhard disiplin og ingen, absolutt ingen utskeielser. For meg er dette uaktuelt, men jeg er overbevist om at jeg ville løpt 5 minutter fortere om jeg hadde gjort det.

3) Matstasjoner på syklingen.
Jeg var rimelig effektiv i matstasjonene, men likevel måtte jeg bremse opp for å få flasker, samt at jeg var innom samtlige matstasjoner på syklingen - primært for å hente vann for å kjøle meg ned.
Ved å ta med en flaske til på sykkelen fra start, ville jeg kunne unngå en drikkestasjon, og fort spare et minutt. I starten av sylklingen var det også "unødvendig" å kjøle meg ned - jeg kunne da hoppet over ytterligere en matstasjon og spart et minutt til.

4) Svømming.
Jeg svømte på 1:06 uten speedsuit - det var bra til å være meg. Dersom jeg har fokus på svømmingen ett år, og retter noen tekniske feil ville det være realistisk å svømme under 1:05. Svømmingen nå føltes veldig effortless, så det er nok noe å hente på å trykke til hardere fra start.

For å oppsummere så tror jeg altså det er mulig å hente følgende:

Raskere T1 + T2: 3minutter.
Vektreduksjon: 5 minutter.
Drikkestasjoner på sykkel: 2 minutter.
Svømmingen: 1 minutt.

TOTALT: 11 minutter, som ville gitt en tid på 9:27.

Det er nok dette som skiller en seriøs utøver fra en som meg som legger mye ned i dette, men ikke 100% alt. Dersom man har ambisjoner om å være topp 10 i sin AgeGroup så er dette dette som må til.

Heldigvis har ikke jeg den ambisjonen!
Det viktigste for meg fremover nå er å bevare gleden med dette, og balansere det med tilværelsen forøvrig. Jeg er totalt overbevist om at dersom jeg skulle gått den veien som jeg skisserer over ville jeg ødelagt gleden med idretten som livsstil - det har jeg ikke tenkt å gjøre!
Dog er noen av minuttene "gratis" på den måten at det å være effektiv i T1 og T2 burde være en selvfølge - så noe er det å tenke på, uten at det trenger å bli plagsomt.

Men nå skal det harde fokuset legges på hylla en stund,
hodet skal få hvile.

Ingen kommentarer: