NM i "Langdistanse" Holmestrand.

Etter en flott gjennomføring på NorgesCup forrige helg, under Ringshaugdysten i Tønsberg (5.plass), så fikk jeg en svært tøff dag i NM i Holmestrand, som forventet.

Den rullende sykkel løypa i Tønsberg passet meg utmerket, noe den litt teknisk krevende løypa i Holmestrand absolutt ikke gjør. Jeg er en taper i svinger, kryss og utoverbakker – forferdelig følelse å kjøre fire runder i en sånn løype, og vite at du taper minutter hver runde. Men dette visste jeg på forhånd, og det var som forventet. Jeg valgte også å kjøre med platecover på bakhjulet da dette ga en god følelse i Tønsberg forrige helg – det burde jeg ikke ha gjort i Holmestrand. Stadig nedbremsing og akselerasjon er dårlig butikk for økt masse på bakhjulet – så der tapte jeg nok også noe.

Det hele startet med en bra svømming for min del – bra flyt og driv, og holdt følge bra ut til bøyene. Der tapte jeg bena på det feltet jeg hang på, og lå alene hjem igjen. Svømte hardt, men det var en bra svøm – dog var etappen noen hundre meter for kort.

Ut på sykkel hadde jeg vondt i kropp, lår og rygg fra start til slutt. Jeg jobbet på – snittet 302 Normaliserte Watt (188 TSS) – men det holdt ikke. Min sykkelform er, sammenlignet med 2009, relativt bra – så løypa får ta mesteparten av skylden for at det ikke ble bedre tid og plassering. Jeg syklet faktisk rundt 3 minutter raskere enn i fjor tror jeg.
Til tider hadde jeg det så fortvilende tungt på syklingen at jeg satt med negative tanker i hodet. Jeg klarte å presse meg gjennom dem, men det satt langt inne.

Ut på løp kjente jeg umiddelbart at beina nok hadde fått kjørt seg i overkant på syklingen – låra var ikke helt bra, men det var bare å sette ut i et bra åpningstempo – jeg så flere rygger foran meg, som jeg kunne tenke meg å ta igjen. Det er mye man kan kjempe for – plassering i klassen sin, Norges Cup poeng, bidra til lagplassering for laget sitt osv. Jeg tenker også mye på at familien har stilt opp både på dagen, og alle dagene i treningsperioden, og da må man ta ut det man har.
Jeg manøvrerte meg jevnt fremover, tok igjen egne lag kamerater, og mot slutten ble det en personlig kamp om å løpe inn Even Olsen som hadde en litt laber dag på løpingen. Når det var gjort var det ikke flere umiddelbare mål innen rekkevidde, og da var det bare å løpe seg i mål uten å drepe seg helt.

Første 10 km gikk unna på 39:51, og split tidene på løpingen (som målte til 20 km på min GPS) ble:
3:42 – 3:56 – 3:56 – 4:24 – 3:28 – 3:46 – 4:04 – 4:00 – 4:03 – 4:14 – 4:29 – 3:42 – 4:07 – 4:16 – 4:21 – 4:13 – 4:51 – 4:36 – 4:14 – 4:38.
Jeg skammer meg i ettertid litt over den siste 10 km – det ble for puslete – men jeg ser at gjennomgående ble det vesentlig ”dårligere” løping av alle i forhold til 2009. Hovedårsaken til dette er jeg overbevist om ligger i at det ble syklet hardere, og at folk dermed hadde mindre å kjøre med på løpingen. Min tid på 1:23 var i underkant av 2 min dårligere enn i fjor, og det kom av syklingen.

Jeg fikk tittelen i NM Master 1. TEAM Nakamura er Norges beste Triathlon lag, med både gull og bronse. Henrik Oftedal tok en pen bronsemedalje i seniorklassen. Jeg er stolt av å tilhøre en sånn gruppe, og at jeg klarte å komme igjennom til beste for meg selv og laget.