søndag 10. oktober 2010

Yess!

Et nesten perfekt løp for min del. Det ga meg en solid tid, og ble beste nordmann i et solid felt. Vanvittig fornøyd, men har vært langt i kjelleren, spesielt mentalt. Fysisk tror jeg kroppen kunne yte enda mer - kanskje litt til på sykkelen uten at det hadde vært katastrofe - men mentalt var det så tøfft på løpingen at jeg trodde hodet skulle sprekke.


Jeg følte meg veldig bra dagen før løpet. De vonde beina var med ett plutselig ladede og føltes veldig bra. Litt pussig egentlig etter den reisen jeg hadde hit, og det faktum at jeg kun hadde to fulle dager å akklimatisere meg på. Men det gikk merkelig nok bra.



Plaserte meg nesten helt i sentrum på svømmingen. I 2008 var jeg helt til venstre, ved Ford bøyen, og ble skviset slik at det var ubehagelig før løpet. Det ville jeg ikke oppleve nå, så jeg la meg et stykke bak, i midten - det var genialt.

Riktignok tok det noe tid før jeg kunne starte å svømme, men da det først tok av ble jeg sugd med i draftet av hele feltet. De første 1000m føltes helt effortless, og jeg opplevde mindre slossing. Etter vending ute ved båten tok slossingen seg opp, og jeg fikk endel slag og spark, røsking i Chip båndet, og folk som holdt meg i armer og bein. Da brukte jeg kreftene mine til å gjøre meg hardt, og fightet tilbake - 85 kg og mye muskler kommer til sin rett da.

Opp på 1:06, og det uten Speedsuit, da disse er forbudt i år. Det var en prestasjon jeg var meget fornøyd med!

Litt lang tid i T1, men valgte å tre på armer (Coolers), og det burde jeg ventet med til armene ble tørre. Ellers OK driv, og sko på pedalene var genialt. Det er en ganske lang T1, men kunne kanskje spart et minutt.

Syklingen var super - hadde århundrets bein - kunne bare knuse på, og tråkket meg jevnt fremover. Normalisert Watt på 250 Watt er bra, snittwatt på 231 Watt. I Arizona hadde jeg Normalisert Watt på 230, så jeg hadde mye mer å trøkke på med her. Det er en ganske tøff sykling, med over 1200 høydemeter, kraftig vind og varme. Jeg hadde godfølelse hele syklingen, spiste og drakk mye, men var varsom med å unngå at jeg måtte urinere, for det taper man mye tid på. Perfekt ernæring - var akkurat på grensen - unngikk dermed kvalme og opplåst mage - unngikk urinering på sykkelen, og jeg hadde fulle reserver inn i T2.

Grei T2 - ikke noe spesielt å hente der.

Ut på løp var planen å løpe 4:20 min/km på Alii Drive de første 12 km, for å opparbeide meg en Buffer som jeg kunne spise på på slutten. Jeg husker fra sist at det nesten er umulig å holde målfarten fra 25 - 35 km, og det du ikke har å gå på da, klarer du ikke å ta inn.

Beina var gedigent fine på løp - jeg gikk som ei klokke de første 15 km - logget kilometer på kilometer på 4:15 - 4:20 min/km fart. Akkurat slik jeg har trent på mine fire siste Bricks i Tyrigrava hjemme. Jeg er superfornøyd med treningen opp mot dette, og at jeg satte planen ut i livet nesten 100% som planlagt.

Etter halvmaraton begynte det å bli tøffere å holde farten oppe, men mest av alt brukte jeg mer tid i matstasjonene, da det ble en sånn varme at jeg begynte å bli nervøs for at noe kunne skje med kroppen.

Dagens store høydepunkt var når jeg løp opp Palani Rd. - da møtte jeg Macca og Raelert som lå skulder til skulder ned Palani - jeg krysset fingrene for Macca, og han klarte det. Jeg hadde gåsehud i 1 km etter at de passerte. Fantastisk prestasjon.

Jeg klokket inn på 3:20 på løpingen - 100% etter planen. Et fantastisk løp jeg er umåtelig stolt av.

2 kommentarer:

Fred Arthur sa...

En sann fornøyelse å følge deg gjennom natta her hjemmefra. Jeg var veldig spent på duellen som måtte komme mellom deg og Rune. Har ikke sovet så lite en natt siden russetida ... Du virket lykkelig i det du gikk over målstreken. Og det med all grunn. Hipp, hipp!

Anonym sa...

Erik...!

Hva skal man si?!

Vi bøyer oss i det støvet som er!

hilsen les FD-garcons; Gard, Andre, Bjørn og vår mann i Roma, OSP...