Oppsummering treningsøkter:
Kommentarer:
Denne uka skulle jeg ifølge boka trene 18 timer, men det ble nesten 20 timer. Det er jeg godt fornøyd med. På torsdagen fikk jeg halsbetennelse, og forkjølelse, og ble betenkt. Siden jeg ikke hadde feber, eller var tett i brystet, så bestemte jeg meg for å trene gjennom sykdommen – det viste seg å være en riktig beslutning i ettertid.
Torsdagen ble for øvrig brukt til å sette opp posisjonen på den nye sykkelen, og teste den ut et par ganger på rulle. Det tok tid, det var mye småmekk og justering, men jeg ble etter hvert tålelig fornøyd. Jeg foretok alt etter egen følelse, og tok ingen målinger eller brukte formler. Jeg har tro på at posisjonen må prøves ut før man kan konkludere, og at kroppen også til en viss grad tilpasser seg posisjonen etter en del lange sykkelturer. Når det er sagt, er den nye posisjonen vesentlig mer aggressiv enn den gamle (hvilket det ikke skulle mye til), så jeg var i utgangspunktet litt betenkt.
På lørdagen fikk jeg testet ut ny posisjon på en 5 timer medium hard langkjøring. Det fungerte greit, med noen vondter her og der, men ikke verre enn at jeg har tro på at jeg er på riktig spor. I pinsen vil det bli syklet mye, så da får jeg det endelige svaret på om kroppen aksepterer den nye sittestillingen.
Uka ble rundet av med en skikkelig treningsbolk sammen med resten av Holmestrand Tri/Team Craft, og en solid LongRun alene på søndagen. Dette var en god eksamen på at baseperioden har levert det den skulle – nemlig at kroppen nå er i stand til å restituere seg raskt og effektivt etter store mengder med trening. Dette betyr at jeg nå kan begynne å trene med mer relevant (RaceSpecific) intensitet, og litt tøffere økter, uten at det er stor fare for skader. Intensitetsøkninger er jo den største skadetriggeren, og man bør ha en god base i bunn før man kjører i gang på konkurranser og spesifikk trening.
Kommentarer:
Denne uka skulle jeg ifølge boka trene 18 timer, men det ble nesten 20 timer. Det er jeg godt fornøyd med. På torsdagen fikk jeg halsbetennelse, og forkjølelse, og ble betenkt. Siden jeg ikke hadde feber, eller var tett i brystet, så bestemte jeg meg for å trene gjennom sykdommen – det viste seg å være en riktig beslutning i ettertid.
Torsdagen ble for øvrig brukt til å sette opp posisjonen på den nye sykkelen, og teste den ut et par ganger på rulle. Det tok tid, det var mye småmekk og justering, men jeg ble etter hvert tålelig fornøyd. Jeg foretok alt etter egen følelse, og tok ingen målinger eller brukte formler. Jeg har tro på at posisjonen må prøves ut før man kan konkludere, og at kroppen også til en viss grad tilpasser seg posisjonen etter en del lange sykkelturer. Når det er sagt, er den nye posisjonen vesentlig mer aggressiv enn den gamle (hvilket det ikke skulle mye til), så jeg var i utgangspunktet litt betenkt.
På lørdagen fikk jeg testet ut ny posisjon på en 5 timer medium hard langkjøring. Det fungerte greit, med noen vondter her og der, men ikke verre enn at jeg har tro på at jeg er på riktig spor. I pinsen vil det bli syklet mye, så da får jeg det endelige svaret på om kroppen aksepterer den nye sittestillingen.
Uka ble rundet av med en skikkelig treningsbolk sammen med resten av Holmestrand Tri/Team Craft, og en solid LongRun alene på søndagen. Dette var en god eksamen på at baseperioden har levert det den skulle – nemlig at kroppen nå er i stand til å restituere seg raskt og effektivt etter store mengder med trening. Dette betyr at jeg nå kan begynne å trene med mer relevant (RaceSpecific) intensitet, og litt tøffere økter, uten at det er stor fare for skader. Intensitetsøkninger er jo den største skadetriggeren, og man bør ha en god base i bunn før man kjører i gang på konkurranser og spesifikk trening.
Følgende økter vil jeg knytte noen kommentarer til:
1. Bakkeintervall Tredemølle (15. april):
På disse øktene bruker jeg stort sett den nyeste TechnoGym mølla på idrettsbygget på jobben. Denne mølla er godt kalibrert, rask respons på fartsjusteringer, og er i det hele tatt moderne. Fordelen er også å bruke samme mølla hver gang.
Enkelte ganger må jeg bruke TechnoGym mølla hjemme, og det gjorde jeg på økta 13. april. Det jeg med en gang ser i tabellen over pulsutviklingen, er at belastningen på disse to møllene umulig kan være lik. Sammenligner jeg økta 1 april og dagens økt (15 april), som begge gikk på jobbmølla, ser jeg en fornuftig pulsutvikling, positiv retning. Økta hjemme 13 april viser en usannsynlig lav snittpuls, som indikerer at belastningen (høyde og/eller fart) har vært noe lavere enn det Displayet har vist. Nok om det.
Dagens økt var solid – den var hard men håndterbar. Pulsen lå der den skulle. Tiden er nå inne for å gjøre denne økta noe mer spesifikk – dvs. å øke lengden på intervallene, sette ned helningen noe, og øke farten opp mot RacePace (13 km/t). Jeg må tenke litt på hvordan jeg gjør dette i Build perioden.
Pulskurven så slik ut:
1. Bakkeintervall Tredemølle (15. april):
På disse øktene bruker jeg stort sett den nyeste TechnoGym mølla på idrettsbygget på jobben. Denne mølla er godt kalibrert, rask respons på fartsjusteringer, og er i det hele tatt moderne. Fordelen er også å bruke samme mølla hver gang.
Enkelte ganger må jeg bruke TechnoGym mølla hjemme, og det gjorde jeg på økta 13. april. Det jeg med en gang ser i tabellen over pulsutviklingen, er at belastningen på disse to møllene umulig kan være lik. Sammenligner jeg økta 1 april og dagens økt (15 april), som begge gikk på jobbmølla, ser jeg en fornuftig pulsutvikling, positiv retning. Økta hjemme 13 april viser en usannsynlig lav snittpuls, som indikerer at belastningen (høyde og/eller fart) har vært noe lavere enn det Displayet har vist. Nok om det.
Dagens økt var solid – den var hard men håndterbar. Pulsen lå der den skulle. Tiden er nå inne for å gjøre denne økta noe mer spesifikk – dvs. å øke lengden på intervallene, sette ned helningen noe, og øke farten opp mot RacePace (13 km/t). Jeg må tenke litt på hvordan jeg gjør dette i Build perioden.
Pulskurven så slik ut:
2. Bakkeintervall CompuTrainer (16. april):
Forrige økt (11. april) gikk på en feilkalibrert rulle, noe som pulsen i tabellen viser. Dagens økt var imidlertid meget solid, og godt gjennomført, og fikk puls akkurat som foreskrevet ift. belastningen. Det var dog en krevende økt – og snittpulsen på siste intervallet var på terskel, hvilket viser at her måtte det jobbes både mentalt og fysisk.
Jeg var meget fornøyd med denne økta.
Pulskurven fra POLAR klokka var slik:
3. Svøm + Langkjøring sykkel + Løp Brick + Svøm (19. april):
Dette skulle bli første langturen ute på Triatlon sykkelen (Cervelo P2C) i år. Til overmål på et helt nytt oppsett. Jeg tok turen til Holmestrand der flere andre (Tom Remman, Bjørn Skollerud og Øystein Askjem) fra Holmestrand Triathlon Klubb/Team Craft var samlet, for å sykle store deler av Vestfold Rundt løypa.
Men først startet vi i svømmehallen, der det ble svømt en pyramide (400m – 200m – 100m – 50m – 50m – 100m – 200m – 400m). Jeg kompenserte ved å kutte litt i begge ender, da jeg er en dårligere svømmer enn de andre, og blir liggende etter.
Videre ble det 5 x 200m annenhver Fri og Medley, der jeg svømte beinspark i stedet for Butterfly. En fin startøkt, på en dag som skulle bli lang.
Så startet vi ut fra Holmestrand, og turen gikk mot Larvik. Det nye oppsettet kjentes greit ut, men det var absolutt utfordringer for kroppen å venne seg til – jeg passet derfor på å variere litt, samt å reise meg opp hyppig nok til at jeg ikke stivnet.
Underveis, på de glimrende norske veiene, fikk Bjørn en klempunktering på sitt Tubular-dekk. Da fikk vi en demonstrasjon i dekkskifte, og jeg ble overrasket over hvor raskt det gikk å skifte slike dekk. Det var positivt. Imidlertid klarte Bjørn å knekke Zipp-ventilforlengeren med en liten håndpumpe, og måtte sykle videre på et relativt bløtt dekk. I Larvik ordnet det seg ved at vi brukte en av mine gasspatroner, og litt mekking.
Turen ble for øvrig gjennomført ved at vi byttet på å ligge foran i 10 minutter intervaller. Jeg er en knøl til å ligge på hjul, og hver gang jeg havnet bak, mistet jeg hjulet, og måtte trekkspill-sykle for å holde tritt. For meg er dette svært stressende – jeg innrømmer åpent at jeg ikke trives særlig med denne formen for sykling, rett og slett på grunn av at jeg er for dårlig på det. Så i perioder var jeg i puls-soner som var for høye – men det ble en flott tur, i et nydelig vær, med særdeles godt selskap.
Tilbake i Holmestrand ble det raskt bytte til joggesko, og jeg, Tom og Øystein løp 5km traseen til Holmestrand Sprint Triatlon løypa. Det gikk jevnt og fint, og meget lett. Beina var utrolig fine, og resten av kroppen var grei til tross for den gnagende halsbetennelsen, og de tette luftveiene (forkjølelse og pollenallergi).
Så en tur i svømmehallen igjen. Denne gangen ble det den samme pyramiden som tidligere på dagen, samt et par 200m variert svømmeart. Utrolig fint for kroppen å få svømme ut muskulaturen etter en lengre sykkeløkt. Det gir bedre restitusjon. Det gikk etter hvert fint å svømme til tross for en lang dag.
Denne økta var solid, totalt sett veldig positiv, og demonstrerer a jeg nå har etablert en meget god base som jeg kan begynne å spisse på i de neste ukene som kommer. Det mest positive er den raske restitusjonen jeg opplever mellom økter og treningsperioder. Litt hvile, litt mat, og vips så er kroppen klar for en ny hard økt. Det er akkurat slik det skal føles på dette stadiet i treningen.
4. Svøm Endurance Nr.2 MainSetB (20.april):
Jeg hadde på meg den gamle, hullete våtdrakta mi på grunn av at jeg hadde lekt med gutta mine i bassenget en time mens Tove svømte sin økt. Jeg bestemte meg derfor å svømme med den på, for artig. Jeg ble mildt sagt overrasket. Det gikk mye fortere sammenlignet med uten drakt – på samme intensitetsnivå. Tidene viste at jeg lå 5-10 sekunder pr 100m under det jeg ville svømt på uten drakt. Kjente at beina spratt opp i vannet ved hver vending – trengte ikke bruke krefter på posisjon, og det forbedret gli radikalt. For meg som er en ”dårlig” svømmer, er våtdrakta redningen, og utligner noe av distansen til de som er naturlig bedre svømmere. Det er min kategori som virkelig tjener på drakt.
Hovedsettet for denne økta var:
Som det fremgår av tabellen, var tidene drastisk mye lavere enn Pace-målene, men det var altså på grunn av våtdrakta. Men gøy var det.
5. LongRun (20. april):
Med den treningsmengden jeg nå hadde i kroppen, samt halsbetennelsen og tette luftveier, var det en påkjenning å manøvrere seg ut av døra.
Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle løpe et par runder, mye på mykt underlag. Løypa skulle være slik at dersom jeg følte meg dårlig etter første runde, kunne jeg ta kvelden – men selvfølgelig gikk det fint – det meste er bare ren vilje, og da går alt!!
Jeg fikk en flott tur, i bra vær, og med 70 % på mykt underlag. Fylte drikke halveis, og hadde med et par Gel. Fikk derfor trent litt på ernæring også, og det virket greit. Beina var tunge, støle, men gjorde jobben til gangs – når de ble varme løp de sterkt.
Dette var en personlig triumf – kjente at jeg hadde presset meg gjennom et tøfft program denne helgen, til tross for halsplager og allergi – og levert bedre enn forventet. Det gir en utrolig god følelse, og samtidig vite at nå står en restitusjonsuke for tur, der jeg kan absorbere etterdønningene av disse øktene – perfekt!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar