torsdag 3. september 2009

Race Report Tjørn Triathlon (1/2 IM)

På tide å knatre ned noen ord fra Halv Ironman i Skärhamn på Tjørn, på lørdag.
Vi reiste ned sent på fredag, og hadde luksus losji på lånt hytte 20 minutter unna Skärhamn. Etter en sen middag ble det en kort natt, før jeg, Tove og Frode kjørte inn på morgenen.

Etter Oslo Triathlon har jeg følt meg veldig ødelagt i kroppen, spesielt rygg og overkropp for øvrig. Jeg har vært gjennomsliten, og derfor droppet jeg også Kongsberg Triathlon. Jeg har trent mye småøkter til/fra jobb på sykkel, og noen harde, korte løpeøkter – som har gått greit. Likevel følte jeg meg veldig lite motivert for Halv IM, og vurderte seriøst så sent som dagen før å bare være tilskuer.

Inne ved starten blåste det noe aldeles infernalsk, og jeg begynte å kose meg, da jeg vet at mye motvind er fordel for meg. Men så kom det som selvfølgelig ofte er gjennomgangstema på Triathlon når været ikke er perfekt – svømmingen forkortes.

Nå er jo i og for seg det også fordel for meg, men jeg hater det like fullt. Jeg driver ikke med Triathlon for å kjøre duathlon, eller kort svømming.

Det var riktignok vind, og bølger, men det er ganske ubegripelig hvorfor det var forsvarlig å svømme tre runder av 400m og ikke for eksempel fire eller fem. Vannet var jo varmt og fint, og klarer man tre runder klarer man fire og fem.

Men slik ble det – svømming på mellom 1200 – 1300m. Det var en del sjø naturlig nok, og litt kaotiske forhold i og med at tre runder er nok til å ta igjen baktroppen, og dermed klumper det seg til. Dermed ble det ikke spesielt raske 1200m.



Jeg dro på godt i starten, og kom godt ut, men som vanlig er tapte jeg et par grupper underveis, og klarte ikke helt å holde trykket oppe slik jeg håpet på. Likevel var jeg ganske tidlig oppe på 18:27 – 2:30 bak Ted Ås. Det var vel ikke spesielt god svømming fra min side – ganske normalt egentlig.



Fin og rask T1, men det var vanskelig å få kontroll på utstyret i all den kraftige vinden. Med kun 48 sekunder forbrukt var det en av de aller beste tidene, og jeg har kuttet ned på alt uvesentlig. Jeg har startnummer under Tri-Top’en, skoa på pedalene og kuttet solbriller.

Ut på sykkel er jeg alltid litt daff i starten, men denne gangen kom det forbi en kar tidlig, med bra trykk, som jeg bestemte meg for å beholde innenfor synsvidde. Jeg ble dermed liggende 100 – 200m bak, og klarte å mobilisere et tempo som gjorde at avstanden ikke økte.

Halveis på runden (totalt tre runder), fik vi den voldsomme motvinden i trynet. Farten sank til det latterlige, dog holdt jeg vesentlig høyere fart enn de foran, og jeg begynte å passere en masse folk.

Når jeg etter en stund tettet en luke frem til to syklister 300m foran, kom plutselig en fyr opp bakfra, og påstod at jeg draftet – merkelig egentlig at jeg ikke hadde sett han før, så han har tydeligvis ligget i rompa på meg, og blitt dratt fremover. Jeg ble forbanna, og liret av meg at han måtte få seg briller, og så la jeg inn 100 Watt ekstra og peiset ifra – alle ble borte, og derfra og inn så jeg ikke noe mer til andre deltagere enn de jeg tok igjen fra mosjonsklassen.

Det viste seg dermed i ettertid at jeg ved det rykket etablerte meg på 3.plass, bak Ted Ås og K-J Danielsson (som vant).


De neste to rundene gikk veldig fint – bra trykk i motvinden – og syklet faktisk innpå Ted Ås på sisterunden. Total sykkeltid på 2 timer og 20 minutter og bare 2:30 bak en Überbiker som Ted Ås er jo imponerende, og noe jeg er veldig godt fornøyd med.

Det skal nevnes at på grunn av kaotiske forhold med masse mosjonister som vi tok igjen, så ante jeg ikke på det tidspunktet hva min plassering måtte være. Jeg trodde jeg hadde mange foran meg.

T2 på et drøyt minutt, der jeg valgte å ta på sokker. Ut på løp hadde jeg en person bak meg, som bet seg fast. Jeg valgte å starte kontrollert da jeg var usikker på hvordan den tøffe vinden hadde tappet beina på sykkelen, men kjente tidlig at beina og kroppen var i utrolig godt slag.

Første runde gikk lett og ledig, og jeg kom i fint sig. Personen bak pustet og peset, og forsøkte ved et par anledninger å dra forbi, men da økte jeg farten, og han datt bak igjen. På det tidspunktet trodde jeg han var en reell konkurrent, men det viste seg etterpå at han løp for et av de mange lagene, og at han verken hadde svømt eller syklet.





Ut på runde to hørte jeg Speaker rope navnet mitt, og noe om att jeg var Nr.10. OK tenkte jeg, det er jo bra, jeg får kjempe for å holde meg inne på topp-10.

Dermed begynte jakten på personer foran, men alle jeg passerte så mer ut som mosjonister enn reelle konkurrenter. Dette syntes jeg var merkelig – at jeg ikke tok igjen noen som løp relativt fort. Jeg pleier jo å løpe inn en del, og dersom jeg var nr.10 burde jeg jo se noen rygger.

Ut på runde 3 økte jeg farten, og det gikk veldig fint. I ettertid ser jeg at jeg burde ha løpt fortere fra starten, jeg ventet nok for lenge med å forstå at jeg hadde en solid dag, og at beina og kroppen ikke ville gå på en smell – etterpåklokskap.

Rundt 13km passerte jeg Truls Wagner, og han sa at jeg lå so nr.2, og at bare Ted Ås hadde passert han. Jeg ropte tilbake at jeg nok lå rundt 10.plass, og han responderte med å si; ”Javel, ikke hør på meg, jeg bare tuller”.

Ut på sisterunden hørte jeg fortsatt at jeg lå som nr.10 – og jeg ble dermed ikke så veldig motivert til å kjøre maksimalt. Jeg får holde meg der da tenkte jeg – dersom noen kommer forbi får jeg heller løpe dem ned. Rundt 17km passerte jeg Espen Wagner, og derfra og inn holdt jeg fint trav, dog ikke det jeg var god for. Halvmaraton på 1:22 er jo greit det, men jeg burde ha løpt under 1:20 med den dagsformen jeg hadde.


I mål får jeg høre at jeg er nr.3 og jeg skjønner ikke noe, men tar imot gratulasjonene med takk. 6 min og 30s etter nr.2 (Ted Ås) og 7 min og 30s etter nr.1 er jo veldig akseptabelt da.

Totaltiden på 4 timer og 2 minutter er en solid tid, selv om det var kort svømming. Med de vindforholdene vi hadde føler jeg at med full svømming og ideelle forhold ville jeg vært god for mellom 4:05 og 4:10, som uansett ville vært en solid pers på distansen.

Artig å få gå på pallen, og en liten pengepremie, blomster og en jakke. Veldig stolt over å ha kjørt et så godt løp så sent i sesongen, og med den tunge kroppen som jeg hadde. Det ga en veldig god følelse å fullføre med en pallplassering.

Tjørn Triathlon er et høydepunkt, og det er veldig gøy å delta på et så velorganisert løp. Spesielt er funksjonærer og support, samt rammene rundt veldig gode. Været gjorde sitt til at forholdene ikke ble optimale, men tross alt var det forhold som favoriserte meg relativt til de fleste andre.

Vi kommer nok tilbake neste år igjen.







2 kommentarer:

kvilelaus sa...

Dette er fantastisk, Erik! ... og i grunnen litt rart korleis kroppen kan levera i konkurransar når ein i utgangspunktet kjenner seg sliten.

Joachim sa...

Du er faen meg rå Erik! Grattis med nok en kjempeprestasjon