”Rewind” etter NM Holmestrand

En del tid har gått, og mye har skjedd. Det har vært ferie, i tre uker, og det har blitt en optimal kombinasjon av ferie, fritid og trening.
Jeg har (hatt) to mål i år. Det ene målet er å bidra til at laget mitt – TEAM Nakamura Intersport – tydelig markerer seg som Norges desidert beste Triathlon lag. Dette innebærer å delta på NM og NorgesCup, sanke poeng og ha gode resultater. Så langt har dette gått etter planen.
Det andre målet er en solid tid på Ironman Hawaii i oktober – ned mot, eller helst under 09:30. Dette er mildt sagt et ”hårete” mål, og realismen vil avhenge av treningen utover høsten, men også av mer ”tilfeldige” parametre som værforholdene (vind og varmen) og svømmingen (som nå ikke bare blir uten våtdrakt, men også uten Speedsuit).

Norseman har aldri vært noe mål for meg. Verken i år eller senere. Ja, jeg skal delta der, men årsaken er at jeg må få stemplet det løpet ut av systemet – bli ferdig med det – legge det bak meg. Derfor planlegger jeg ikke noe inn mot Norseman – verken trening eller spissing – det blir bare en ”hard økt” på veien mot oktober. Jeg har så lite lyst til å dra til den norske fjellheimen og bli våt og fryse og se vidde og stein, at jeg flere ganger har vurdert å bare gi f… men jeg stiller til start. Norseman er vel antagelig så langt unna det jeg forbinder med triathlon glede som det er mulig å komme - sol, varme osv. Det blir å logge inn på toppen, pakke sakene, og komme videre med viktige ting. Vel – nok om det.

Etter NM i Holmestrand satte jeg av uken til å supporte Tove under Ironman Frankfurt. Det var et hyggelig avbrekk, og det ble 2-3 timer trening den uken, og ingen sykling. Uken etter startet på Club LaSanta på Lanzarote, der vi tilbrakte 9 dager. Det ble en fantastisk to-ukers treningsperiode, kombinert med optimal familieferie. De to ukene ble henholdsvis 18 timer og 15 timer trening. På Lanzarote hadde jeg fire solide sykkelturer på over 4 timer, med mye klatring og mye vind og varme. Det er på mange måter et Mini-Hawaii. Her er beskrivelsen på noen av turene jeg kjørte:

El Golfo – Femés – 100km – 1300 høydemeter:
Go through the firemountains to Yaiza and El Golfo. Continue after the Salt mines towards Femés, the steepest climb on the island. Its around 5K and the last km is about 20% steep.

Mirador Del Rio – 115km – 1600 høydemeter:
This Trip will take you to Teguise, the former Capital of the island. You will climb to the top of the valley of the 1000 palm trees. After Haria you continue to Mirador del rio, the most northern part of the island. On your way up you will see a beautiful view over the island of La Graciosa. On the way home its mostly down hill and flat. This trip can be very hard, as it can be very windy.

Tabayesco – 95km – 1200 høydemeter:
Go to Nazaret via Tiagua and La Florida and continue to Guatiza. Just before Arrieta you turn left and go up Tabayesco. Its around 10K steady climb and on the last part, you will have the view of the valley of the 1000 Palm Trees.

Oppholdet på Club La Santa innebar også 6 solide økter i 50m bassenget – rundt 25.000 meter. Videre var jeg med på (og vant) både Mini-Triathlon, Duathlon, 10k Race – alt på vesentlig bedre tider enn jeg logget på de samme løypene i april. På halvmaraton (i svært kupert og tøff løype) tok jeg 2.plass på 2 minutter forbedring fra april. Det ble altså en rekke svært harde økter kombinert med flotte krevende langturer.

Siste uka nå, etter at vi kom hjem, brukes til mye trening til/fra jobb på sykkelen og beina (løper halvmaratondistansen til eller fra Oslo), og 3-4 timers turer rundt lokalt og på Nesodden. Dette kombineres med tøffe terskeløkter på rulla og mølla, samt svømming i drakt. Når denne uka er over har jeg etablert en god base igjen, og er i rute mot Hawaii – og ja, så var det den midlertidige fjelltur stoppen 7.august da – på med sekk og niste, og tråkke i fjell og vidde vel vitende om at verdens hardeste Triathlon er langt unna Norge.
At jeg gidder!