Kommentarer:
Dette ble en av de tøffeste treningsukene jeg har hatt noensinne. Det vil si – jeg har sikkert trent minst like hardt tidligere, men ikke opplevd å måtte presse meg så hardt som dette. Det var hardt fra begynnelsen til slutt – jeg måtte kontinuerlig hente ut det innerste av motivasjon for å starte opp og gjennomføre flere av øktene. ”Fokus” og ”Perseverance” er to ord jeg liker veldig godt – denne uka bidro til å gi ytterligere mening i disse ordene.
Uka startet med at jeg var utrolig støl og lemster, og hadde en følelse av at dette ikke kom til å gå. Vondt i ben, vondt i hofter, vondt i rygg, tungpustet når jeg gikk i trapper og så videre. Jeg krabbet meg likevel i gang på mandag med en tøff intervalløkt, og derfra gikk det sakte men sikkert i riktig retning, til mål som var en knakende flott intervalløkt i bassenget på søndag.
Når jeg nå ser tilbake på uka VET jeg at den har bidratt til et første ”Breakthrough”, og at det var verdt hver eneste time, minutt og sekund med svette og imaginære tårer.
Jeg har nå gått over til vedlikeholdsmodus styrkemessig – jeg innser at ytterligere maxtrening bare vil bidra til å gjøre de viktige øktene enda tyngre, uten at jeg vil få noe igjen for ytterligere ren styrke. Det blir nå fokus på generell skadeforebyggende Core og styrketrening, samt enkel vedlikeholdstrening på benstyrke.
Jeg vil nå forsøke å dytte litt på lengden eller farten på intervallene – men prøve meg frem sakte. Terskeløktene er tunge nok som de er, og jeg vil ta det i et fornuftig tempo.
Det som primært gjorde denne uka så veldig utfordrende var hverdagen for øvrig, der det ikke var et sekund med ledig tid, eller et eneste minutt mulighet til ekstra søvn og restitusjon. Når jeg endelig kom til helgen, og fikk sovet litt ekstra, merket jeg med en gang hvor mye raskere kroppen absorberte treningen. Nå går jeg inn i påskeuken, med enda mer trening, MEN med tilsvarende mulighet for mer restitusjon også. Selve nøkkelen til fremgang ligger jo nettopp i krysningspunktet trening og restitusjon (ernæring, søvn, bevegelighet, og mental ro). Øker man volum eller intensitet på trening må også de andre områdene økes tilsvarende.
Følgende økter vil jeg knytte noen kommentarer til:
1. Bakkeintervall Tredemølle (10. mars):
Varmet opp rolig i 12 minutter. Deretter 5x9 minutter med stigning 6,5 % og fart 12,1 km/t – pauser på 1:10 minutt. Terskel på løp er estimert til 172 bpm.
Snittpulsen på intervallene ble 160/161/167/170/172.
Dette gikk jevnt og fint, men det var som vanlig en veldig mental og fysisk krevende økt. Denne formen for trening gjør ikke ”grusomt vondt”, men oppleves som ubehagelig hele veien. Dette, kombinert med at varigheten på økta som helhet, og at intervallene er forholdsvis lange, gjør at det i starten føles litt overveldende å komme i gang. Man vet man vil føle ubehag, og over forholdsvis lang tid, og nå er jeg bare på intervall nr.1. Dette krever motivasjon.
Pulsen jobbet seg opp mot terskel i løpet av intervall nr.3 og deretter lå pulsen på, eller 3-4 slag over terskel i store deler av intervallene. Egentlig var dette en perfekt økt, og kroppen fungerte greit.
2. SPINERVAL Big Gear Strength (11. mars):
Her hadde jeg egentlig planlagt en rolig dag, med fokus på lavsone utholdenhet. Men så fant jeg ut at jeg skulle kjøre en 55 minutter DVD fra SPINERVAL, med fokus på wattøkning. Her var det intervaller som medførte knakende belastninger på beina, og til tider høy puls. Det var IKKE smart!!
Jeg var relativt ødelagt etter denne økta, men smellen kom ikke før dagen etter.
3. Bakkeintervall CompuTrainer (12. mars):
Jeg hadde bestemt meg for å øke fra 3x15minutter, til 1x20min + 2x15min. Når jeg planla dette hadde jeg også planlagt en rolig dag på tirsdag – hvilket jo ikke ble tilfellet. Dette straffet seg.
Jeg kjørte de første 20 minuttene opp mot terskel på 305 Watt i snitt. Det kjentes ikke helt bra ut – men det gikk. Så to minutter rolig, og så på 15 minutter intervallet. Etter 4-5 minutter kjente jeg at dette umulig kunne gå – beina var som gele – pulsen var mye høyere enn normalt (langt over terskel), og svetten silte i strie strømmer, det formelig rant en bekk fra hodet og ned i skoene!!
MEN, jeg skulle i hvert fall ikke gi meg mitt i intervallet – jeg fortalte meg selv at jeg skulle gjøre opp status etter at intervallet var over (noen ganger løsner det jo). Etter 10 minutter var jeg hinsides fornuft – jeg måtte mobilisere alt for å holde det gående, men jeg ga f…. ikke fra meg en eneste Watt. Så på rundt 14 minutter begynte det å prikke på synet, jeg ble uklar, og skjønte at nå måtte jeg ned av den f… rulla, for hvis ikke ville det ende med ”fall”. Jeg halveis skled av rulla, rett ned på gulvet, og bare lå der og gispet. Det tok 15 minutter før jeg samlet meg, kom meg opp, og fikk i meg noe drikke. Så en dusj, og så senga.
Egentlig rart hvor raskt kroppen kom seg, men det var en litt ”artig” opplevelse. Spesielt fornøyd med at jeg klarte å fullføre intervall to, og ikke ga meg tidligere – spesielt lite fornøyd med at jeg ikke fulgte planen dagen før – lærepenge!!
4. Langkjøring sykkel + Løp Brick (13. mars):
Kjørte første 2:35 ute på MTB i området Oppegård – Prinsdal, på ymse småveier og skogsløyper, med til dels sølete og gjørmete terreng. Det ble en del bakker som utfordret beina en del.
Deretter syklet jeg ytterligere 1:55 inne på CompuTrainer, og så filmen ”Gettysburg” for minst tiende gang (kjempefilm!!). Jeg var overrasket over at syklingen gikk helt greit, og at kroppen var fin etter gårsdagens opplevelse. Jeg hold riktignok pulsen jevn og lav, og holdt meg unna terskel. Rolig langkjøring utfordrer ikke kroppen på samme måte som intervall rundt terskel, men gir likevel en helt avgjørende form for trening – tror veldig på en kombinasjon av disse for å få opp totalt volum.
Til slutt løp jeg en 30 minutter overgangsøkt på tredemølla, med stigning 2%. Første 10 min på 12 km/t, neste 10 min på 12,5 km/t og siste 10 min på RacePace (13 km/t). Beina fungerer 100%, det er nesten skammelig lett å løpe disse overgangsøktene – husker jeg måtte jobbe mye enkelte ganger tidligere.
5. LongRun (14. mars):
Løp fra Oslo til Hauketo på Asfalt, og derfra og videre hjem på til dels skogsveier og stier/skiløyper – brukte 2 timer og 4 minutter. Hadde kun 0,75 liter sportsdrikk med meg, og det var for lite. Merket at jeg balanserte på kanten av for lite væske, og var skikkelig tørst når jeg kom hjem. En liter Cola gikk rett ned, og plutselig følte jeg meg bedre. Deretter omfattende ising av beina mens jeg spiste god mat.
Denne gangen klarte jeg å holde et fornuftig LongRun tempo – 5 min/km er et supert langkjøringstempo. Terrenget var dessuten mer kupert, og mykere enn de siste turene jeg har hatt, og det var fantastisk mye mer skånsomt for beina. Restitusjonsmessig var det derfor en fryd å fullføre denne økta – beina kom seg allerede samme kvelden.
6. Svøm Endurance Nr.2 (15. mars):
Vi var en tur i Sverige, og benyttet muligheten til å svømme i Stadsbadet i Strømstad. Det er et fint og hyggelig basseng. Jeg var sliten i kroppen, men likevel klarte jeg å holde tidene bra.
Hovedsettet for økta var:
7. Svøm Muscular Endurance Nr.7 (16. mars):
Gruet meg litt til denne økta, da jeg følte meg sliten i kroppen. Disse terskeløktene krever egentlig at man er 100 % forberedt både mentalt og fysisk – jeg var redd for kramper etter den harde uka jeg hadde vært igjennom.
Men så skjer det som ofte skjer – man får en kjempeøkt til tross for at man tror det skulle bli slitsomt. Kjente at jeg klarte å holde teknikk gjennom hele økta, og at jeg ikke kollapset selv om det til tider gjorde rimelig vondt.
Hovedsettet for denne økta var:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar