Å tåle ubehag - over tid.

I dag var planen å kjøre en såkalt 2+2+2 økt. Det vil si å svømme i 2 timer - overgang til sykkel - sykle i to timer - overgang til løp - løpe i 2 timer. Og ikke i subbetempo, men i noe som likner konkurransefart. Det sier seg selv at en slik 6 timersøkt er krevende - alle vet jo det.

Oppstarten i dag var forferdelig. Jeg hadde planlagt å kjøre hele økta i Tyrigrava (Gamle Mossevei) - og starte med å svømme fra sørenden i Gjersjøen til utløpet mot Hvervenbukta - en distanse på 5,8 km grovt. Videre sykle runder i Tyrigrava (4 runder a 20.3 km), og så løpe flatt på Gamle Mossevei, langs Gjersjøen. Det krever litt logistikk når man skal gjøre det alene. Bilen ble parkert ved utløpet - sykkelen lagt inni bilen, og alt gjort klart - nøklene ble behørig gjemt. Så syklet jeg hele veien tilbake til sørenden på en gammel "hulk" av en sykkel - det tok 20 minutter. Der ble sykkelen låst, nøkler gjemt, og våtdrakt tatt på - så var det bare å legge på svøm? Njaaa. Jeg hadde målt temperatur til 17 grader, men 50m utpå var det vesentlig kaldere - så kaldt at det var ubehagelig isete på hodet og brystet. Det var altså uaktuelt å legge ut på langsvøm i den temperaturen - så da var det bare å spole tilbake - av med våtdrakt, sete seg på gammelsykkelen, og rulle tilbake til bilen - pakke sammen, og kjøre til Tusstjern like ved huset. Hele seansen gjorde at jeg tapte 2-3 timer på surr og vas. Forferdelig irriterende, og det gjorde at jeg begynte å miste motivasjonen.

Men så var jeg igang - i tjernet - der det var godt og varmt, og satt ut bøyer for runder på ca 650meter. Etter å ha svømt 8 runder, og 5200 meter på 1 time og 34 minutter, kom jeg på at jeg var forferdelig tørst, og at jeg hadde planlagt å løse det ved å drikke underveis i drikkevannskilden Gjersjøen. Dette tjernet er det imidlertid ikke like hyggelig å drikke av, så jeg bestemte meg for å avbryte for å ikke komme helt bakpå.
Så over på sykkelen - umiddelbart konstaterte jeg at det var mye vind i dag - det var forsåvidt greit det - jeg liker vind. Kjørte så en kupert løype med 600 høydemeter på 2 timer og 4 minutter. Snittfart 33,1 km/t - drøye 67km. En fin og jevn tur, men syklingen var definitivt annerledes, mer ubehagelig, enn når jeg kjører uten å ha svømt så langt først. Overkroppen var mer sliten - spesielt i skuldre og core - det var altså konstant passe ubehagelig - aldri smertefullt, men bare mildt plagsomt, og...ja...annerledes. Da begynte jeg å tenke på at jeg skulle løpe 2 timer etter dette - hm... interessant.

Så over på løp - brukte samme løype som jeg pleier å løpe - en kupert/rullende, med noen bratte stigninger. Halvparten asfalt og resten fin løpbar sti. Det var ubehagelig fra første stund - ikke i beina, men i kroppen. Overkroppen var mindre "fleksibel", og det påvirket løpsteget mitt. Jeg måte jobbe for å holde tempoet oppe. Men, altså, det gikk definitivt fremover - men ubehagelig hele veien - litt sånn Ironman løpsfølelse.
Men fort gikk det - 4:29 minutt/km i 2 timer og 1 minutt. Det ble 27 km løpetur det - etter både svøm og sykkel. Det er 13,4 km/t, og da godt over konkurransefart. Pulsen var jevnt lav og fin. Jeg løp etterhvert riktig bra, selv med den ubehagelige følelsen, og jeg spiste og drakk veldig mye underveis, og spiste salt tabletter.

Vel hjemme iset jeg beina skikkelig i badebassenget til minstemann - 20 minutter, og så en varm dusj.
Veldig bra økt ble det - definitivt en Milepælsøkt, og mentalt var det nyttig å kjempe med en ubehagelig Ironman tretthet hele veien - kan være en nyttig sak å ta med seg når det drar seg til det.

Så da ble det en god dag likevel - til tross for en forferdelig rotete start.