Gøteborg Triathlon - en godkjent gjennomkjøring!

Da sitter jeg i Danmark, på ferie, og ser tilbake på Gøteborg Triathlon. Jeg er kjempefornøyd med testen – den viser at jeg minst er der jeg bør være – sannsynligvis en del foran.

Jeg kom til gøteborg med mye trening i kroppen, og på slutten av den mest intensive tre-ukers treningsperioden i opplegget mitt. Med intensiv mener jeg da forholdsvis mye trening på og like over konkurranseintensitet, men da Ironman intensitet – det er stor forskjell det. På en olympisk distanse vil/må nødvendigvis fart og puls være langt over det jeg har trent meg opp til å være effektiv på. Så hvorfor gjør jeg dette?
Jeg tror at når jeg nå har kommet dit jeg har gjort – altså blitt ganske effektiv på Ironman fart/intensitet, kan jeg hente litt til ved å sparke kroppen litt ut av komfort-sonen. Det gjør man effektivt ved en sprint eller olympisk distanse, men godt er det ikke. I ettertid får man gjerne en reaksjon som kombinert med restitusjon kan være positiv, men også smerter og vondter. Derfor sitter jeg her nå med stiv venstrelegg, stiv/støle rygg-/core muskulatur, og ømme muskelfester ved knærne på forsiden av lårene. Dette må nå få ”gro” og restituere seg, så kan de positive effektene av Gøteborg triathlon hentes ut.

Men også resultatmessig gikk det over all forventning, og bedre enn noen gang tidligere. Relativt dårlig svømmer som jeg tross alt er, så er det ingen distanse man straffes mer enn en Olympisk (klassisk) distanse. Dette er distansen man ”straffes” mest for sine ”svømmeferdigheter”. Går man opp til halv ironman så legger man kun på 30% svømming ekstra, men syklingen øker 120%, og løpingen 100% - så olympisk distanse er for meg den værste distansen.
Imidlertid gikk det greit på svømmingen – kjørte ganske hardt ut de første 200m, og roet så ned. Imidlertid burde jeg nok ha kjørt hardt 200m til, da jeg falt litt bakover for å finne et godt draft. Der ble jeg liggende i et lite 3-manns felt helt inn, og det var litt i overkant behagelig. Så neste gang skal jeg holde tempoet oppe enda litt til før jeg roer ned.
Syklingen gikk meget bra. Kjørte hardt hele veien, men siden løypa er så flat går jeg ofte ”tom” for gir. Må derfor seriøst vurdere å bytte til større trinse foran. Kjente det imidlertid godt i lårmuskulaturen at jeg i perioder (med motvind) tok i, og ble litt øm i ettertid. Men det gikk absolutt fort nok, så jeg er veldig happy med hvor jeg er sykkelmessig. Puls var jevn og i snitt godt under terskel.
Ut på løping gikk det lett, beina var fine, men jeg kjente at jeg ikke har trent på å løpe i denne hastigheten. Så jeg måtte jobbe med å holde tilstrekkelig frekvens – for å bli god på 10km løping må du løpe en del intervaller på bane – det har jeg naturlig nok ikke gjort i år. Men det gikk fort nok, og jeg holdt greit unna for Gjermund Nordskar og Even Olsen, som begge er svært solide løpere, og kom fort bakfra. Kom inn som tredje beste nordmann, og vant Master 40 greit.
Så testmessig var dette fine greier. Da er det bare å se frem mot Jels/Frøs Halv Ironman på søndag. Den gleder jeg meg skikkelig til, og det er meldt mye vind – det passer en 84 kg tung nordmann godt.