Da gjorde vi gjennombruddsøkt nr.1 (BT-1)

Jeg, Frode Fjelde og Morten Storli møtte opp ved paviljongen ved Gjersjøen, og vi var heldige som hadde Elin (Frode's datter) som sykkelvakt og flaskelanger.

Det ble en perfekt økt - på så ømme og vonde bein som jeg hadde, trodde jeg ikke helt på at jeg skulle klare å holde ønsket intensitet, men det gikk likevel. Når kroppen blir varm glemmer man litt smertene, og fokuset kommer. Det hjalp også mye at vi var flere i løypa, slik at det lettet litt på monotonien - for sykling langs Gjersjøen, i vind, kan være monotont (men veldig Kalmar-liknende).

Svømmingen gikk fra paviljongen til en odde ute i Gjersjøen, og så tilbake. For min del gikk dette på like over 21 minutter, og jeg startet hardt for å simulere svømmestarten på en konkurranse, for så å "roe ned", og finne et jevnt hardt trykk som er bærekraftig over en full distanse. Dette gikk veldig bra, og jeg følte jeg hadde veldig bra driv.

T1 gikk på ca 2 minutter.

Ut på sykkel knotet jeg veldig med stein og grus i skoa, og å få på skoa i fart - videre skulle jeg starte GPS og søke opp sensoren på klokka, og alt det dilldallet som jeg syntes er viktig på en treningsøkt.
Syklingen var tre runder mellom Hvervenbukta og Tusenfryd - 80 høydemeter pr runde - så løypa er hardere enn Kalmar. Målet var å holde jevnt konkurransefart (38 km/t), og sitte mest mulig i Tempo posisjon.

Første runde syntes jeg at jeg syklet brukbart hardt, og fikk puls på 155 bpm. Jeg så at jeg hadde veldig høy puls i starten av syklingen, og "kavet" litt da - og det tok lang tid før jeg fikk roet ned og kommet inn i et godt driv. Når jeg da så at runden hadde gått med 38,1 km/t i snittfart syntes jeg det var skuffende, og tråkket litt til på andrerunden.

Runde to gikk med puls på 153 bpm, og snittfart 39,1 km/t. Jeg hadde nå fått bedre ro, og syklet mer rasjonelt. Grunnen til at det gikk "sakte" på førsterunden var nok alt rotet med å få på skoa, surre med sensorer osv. Videre startes førsterunden fra 0 km/t, mens andre og tredjerunden har jo "Flying Start" opp mot 40 km/t. Det slår tydelig ut.

Tredjerunden forsøkte jeg derfor å roe litt ned, og fikk snittpuls på 153 bpm, og fart 38,5 km/t i snitt. Kjente etterhvert at jeg hadde sittet mye i tempo posisjon, og at korsryggen fortsatt skal prioriteres fremover med tanke på tøyninger og Yoga - hard sykling i tempo belaster korsrygg mye, og i Kalmar er det få naturlige anledninger til å reise seg opp.

Syklingen gikk altså på en akseptabel puls, og med fart godt over konkurransefart - totalt 62 km, og 250 høydemeter. Dette var jeg veldig, veldig fornøyd med.

T2 på 1:30, og surret mye med at sålene i Zoot skoene krøllet seg når jeg skulle stikke mine barbeinte føtter nedi. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal løpe barbeint eller med sokker - og dersom barbeint viste denne "testen" at jeg må finne en løsning på problemet med sålene, ellers så taper jeg mye på surr. Må også forsøke Talkum for å se om føttene glir lettere oppi skoene.

Ut på løp følte jeg meg veldig bra. Kom inn i et veldig fint driv, og logget tid pr km for å se at jeg ikke løp for fort.
Vi hadde laget en rundløype, på 2 km, som ble løpt 5 ganger - nesten helt flat, og på asfalt. Jeg holdt veldig jevnt tempo, men kjente ømheten i lår og legger fra mandagens lange og harde løpetur. Likevel klarte jeg å løpe relativt uanstrengt, og holde km tidene under 4:30. Spiste en gel bare for å teste ut litt, og drakk sportsdrikk og litt Cola underveis.
Logget inn med 44:20 på 10km, uten å anstrenge meg, snittpuls på 158 bpm, som er helt akseptabelt (terskel er 181 bpm). Dette er en fart som gir maraton på under 3:10, og ikke noe jeg kommer til å legge opp til i Kalmar - men dette var meget oppløftende, og dersom beina er uthvilte, kan dette bli artig.

Etter økta, som for min del tok 2:45:10, hoppet vi i Gjersjøen for å kjøle beina. Og så var det bare å hive seg i bilen for å rekke flyet fra Gardermoen. I dag blir en dag uten trening, og pri nå frem mot neste hardøkt (NM Halv IM i Holmestrand på søndag), blir å få orden på de utrolig ømme leggene - dersom det ikke slipper der snart, blir NM en "artig" opplevelse.
Men det er viktig å ikke glemme at Kalmar er målet!

Stor takk til treningskameratene Frode og Morten, som gjorde dette til en mye lettere dag, og til Elin som passet sykler og T1/T2.