Ja, da var nok en Halvmaraton unnagjort - denne gangen i Stjørdal, i en lettløpt løype på Asfalt, med lange åpne strekker i kraftig vind, og med noen få kneiker. 105 høydemeter vitner om en flat og fin høydeprofil.
Tetgruppen etter to km - her ligger jeg pent "pakket inn" i motvinden.
Etter forrige ukes halvmaraton i Oslo, og overtråkket dagen etter, har jeg valgt å ikke løpe noe denne uka, og det var fornuftig. Jeg har trent mye sykling og svømming - fordelen ved å være Triatlet - og det har gjort det enklere å avstå fra løpingen. Jeg var derfor nesten smertefri når jeg startet i dag - og etter løpet var ankelen nesten 100% bra - utrolig hva litt fornuft gjør. Stolt av at jeg kan lytte til kroppen, og skru av selv om jeg har press på meg.
Fra start gikk vi et lite felt i front på 5 personer. De 2-3 første kilometerne gikk på 3:30 fart i kraftig motvind, og det føltes helt greit. Jeg lå "pakket inn", og forstod at de to som løp foran var bedre løpere, og at eneste årsak til at jeg fint klarte å henge på var at de måtte jobbe i motvinden.
Etter 6 km, gikk de to første løperne, og vi tre andre ble liggende etter - det opparbeidet seg en luke på 30-40s til vendepunktet ved 8km. På vei tilbake var det medvind, og de to jeg løp sammen med økte tempoet litt - jeg la meg bak og forsøkte å koble ut hodet, og kun følge rytmen og ryggene foran meg. Langt der fremme så vi de to i tet - det hadde blitt en luke mellom de, og nr.2 gled bakover. Rundt 11km stakk eldstemann i vårt 3-mannsfelt - han var i klassen 50 - 55 år, en seig kar med imponerende driv. Han begynte å grave innpå nr.2, mens jeg og "min makker" jobbet jevnt der bak.
Rundt 18km gikk det oppover i en liten km. Jeg er alltid relativt sterkere i bakkene, og begynte å kjøre og teste ut makkeren min - han slapp hver gang jeg rykket, og jeg lot han løpe meg inn hver gang, for så å rykke igjen - på den måten ville jeg psyke han litt ut. På 19km dro jeg til, og fikk en luke på 10 - 15 sekunder, som jeg bygget opp til litt over 30s i mål.
Ble dermed nr.4 av omtrent 20 deltagere. Nr.1 (skiløperen Anders Eide) løp på litt over 1:16, nr.2 og 3 (mannen i 50-55) løp på 1:18, og jeg på 1:20,12.
Det ble et ganske jevnt løp, og med adskillig mer krefter igjen på slutten enn i Oslo - mye artigere å være sterk på slutten, og føle at du har noe å kjøre med. Vi åpnet nok likevel litt hardt også denne gangen - 3:30 fart er kanskje litt dumt, når slutt tiden blir 1:20 - men hadde jeg kjørt 3:40 min/km fra start, hadde jeg måttet jobbe alene i motvinden de første 7-8 km, og det hadde ikke vært lurt. Man må derfor tilpasse planen sin litt til forholdene, deltagerne og løpet forøvrig - det satt fint i dag.
Så, med to 1:20 Halvmaraton i kroppen på to uker, fin ankel og fine bein forøvrig, så er jeg bra i rute. Har nå veldig, veldig lyst til å løpe Fredrikstad Maraton om 3 uker - vet det absolutt ikke er etter boka, men har veldig lyst, og da mener jeg at jeg kan unne meg det.
Så, blir utviklingen fin fremover blir det gjensyn med den tunge Fredrikstad løypa - gleder meg litt til det, for jeg gikk på en kraftig smell sist jeg var der.
7 kommentarer:
Gratulerer, Erik! Dette er solid – og det lover bra med tanke på Arizona. Just don't overcook it! Du har farta du treng.
Bra!
Hvorfor hang du ikke på Eide? Så hadde du løpt på 1:16 mener jeg.. ;-)
Apropos Fredrikstad Maraton. Du får tre/ fire uker etter dette til Arizona. Er dette nok?? Jeg bare spør.. Men dette har du jo kontroll på og virker sterk så det går sikkert bra. Ville uansett ikke gått ned i den mørkeste kjelleren så tett opp mot Arizona. (Men det bør jo ikke bety at ikke du mener du kan det..)
Når Eide gikk, hadde jeg puls rundt terskel, og det kjentes ikke ut som om jeg skulle gå da, for å si det sånn - dvs jeg hadde klart å løpe med han, men neppe helt inn.
Og full maraton så tett innpå er neppe fornuftig iht boka - men dette året driver jeg og eksperimenterer ganske heftig. Tre uker før IM Arizona skal jeg ha min lengste løpetur på 32 km - det er klart 42km er for mye, men jeg har så sinnsykt lyst. Det er jo tre runder av 14km - jeg kan jo stå av etter to runder..... yeah right....
Kor mange knallharde sykkeløkter kan du ha i staden for ein maraton i Fredrikstad?
Hold deg unna Erik :-) Hadde håpet å kunne jogge rundt 3 runder i Fredrikstad uten at noen fikk med seg at jeg hadde vært der. Alle gode og dårlige unnskyldninger har ført til ca 3 timer trening pr uke etter birkenløpet...Liten båt + storm + nordsjøen = null trening. Men må nesten delta sånn rett utenfor stuedøra. Planen om 3:15 er justert til 3:29:59... Vi sees vel?
Greit nok at du driver å prøver ut ting, men jeg vil påstå at det er stor forskjell mellom 32km på trening og 42 i konkurranse.
Du er vel så rutinert at du har merket at maraton starter ved 30-33km, og de siste 10km (ca) tror jeg du må betale mer for restutisjonsmessig enn hva du får igjen...
Hva er argumentet for å gjøre et slikt stunt? Husker du skrev noe om at du hadde en kjempedag på cyclecrossen etter dere hadde vært på sykkelsamling i våres. (Er det noe slik effekt du håper på??)
Er i forkant av Arizona tiden å prøve ut slike "ekstreme" ting??
Jeg prøver ikke å overtale deg til ikke å stille, og beundrer at du prøver "egne veier", men jeg tror ikke jeg hadde gjort det. (Uten at det har noe som helst betydning..)
Jeg tror ikke forsøket med å løpe maraton i Fredrikstad er så dumt. Dette vil da bli siste lange (og harde) løpeøkt før IM Arizona? Frank løp en hard halvmaraton bare en uke før Challenge Barcelona, og det funket jo fint. Riktignok er halv bare halv, men den ble gjennomført i høyere tempo enn hel og det var bare en uke med restitusjon.
Og når maraton i Fredrikstad går i tre runder, bør løpet kanskje legges opp slik at du løper jevn eller faktisk litt fortere på runde 2 enn 1, osv.
Legg inn en kommentar