Da reiser vi!!

Da har vi badet, spist lunsj, og nå sover Troy dupp. Klokka er 12:35 lokalt, flyet går 16:35 fra Kona til Honolulu.

Vi skal pakke resten nå, og så innover mot Kona Airport. I dag er det usannsynlig flott vær - skyfri himmel, og Troy har svømt i storebassenget - gjennombrudd.

Dagen før avreise fra paradis!

Lørdag 18.oktober:

I dag har vært en kjempedag – en av de aller beste, og uheldigvis den siste.
Vi statet med nok en fantastisk dag på Hapuna Beach – et aldeles nydelig sted, der det er ganske store Surfebølger som Floyd i dag utforsket med Body Boardet sitt – det var kjempekrefter i bølgene, men en så god svømmer som han mestret det aldeles fantastisk. Det var artig å se hvordan han observerte de gode surferne, og ved hvert forsøk utviklet sine egne ferdigheter.Jeg foreslo at jeg og han skulle ta oss ett år i en hytte her på stranda og bare surfe, og bli kjempegode – og han var selvfølgelig helt enig, men så var det glemt og det ble 2 timer bygging av sandborg og lekekrig i sanda i stedet.

De første timene var sola sterk fra skyfri himmel, men så skyet det til, slik det ofte gjør på Hawaii utover vinteren, men det var fortsatt like varmt. Vi holdt det derfor gående til ca 14:00, og til Troy hadde våknet fra sovestunden sin. Vi dro da hjem og tok en sveip innom Starbucks for så å dra rett i Beach Club Poolen.

Der holdt jeg og ungene det gående en time mens Tove trente .Troy er nå en hai til å svømme og dukke etter ting på bunnen av poolen – utrolig hvordan han har utviklet ferdighetene sine på tiden her borte – vi skal bygge videre på det når vi kommer hjem – det tar ikke lang tid før han kan svømme.

Vi hadde det superfint i et par timer, før vi dro hjem og spiste Sushi og hadde litt pakking og nyting. I morgen rekker vi noen timer ved Poolen før den laaange hjemreisen begynner. Det blir Kona – Honolulu – Seattle – Amsterdam – Oslo. 26 timer here we come.

Aloha, Mahalo eller noe sånt !!

Nest siste dagen på Hawaii

Fredag 17.oktober:

Ja, vi begynner å bli friskere, og ja det går mot slutten på oppholdet.
I dag var det litt overskyet, men varmt nok, så vi dro til Beach Club’n og badet litt. Imidlertid lysnet det ikke særlig opp, så vi bestemte oss for å kjøre inn til Kailua-Kona for å gjøre de siste innkjøpene. Det ble handlet litt sportsutstyr og klær, og litt mat for de siste dagene – og ja, vi handlet kake til Floyd’s bursdag.
På vei tilbake til Resorten stoppet vi først ved Natural Energy Lab for at Tove også skulle få løpe dette legendariske Ironman strekket.

Mens hun løp kjørte jeg og guttene litt Cross med Jeep’en uti lavaen, og så lekte vi med soldater og biler til Tove var ferdig.

Nesten hjemme var sola på vei ned i havet, og vi stoppet og kikket på solnedgangen – det var helt merkelig å se sola forsvinne rett ned i havet – vi var glade for at vi fikk med oss det også.

Så var det bursdagsfeiring med Pizza, stooor kake, presanger og masse legobygging. Vi spiste ute i varmen, og hadde en superflott nestsistekveld.

Torsdag 16.oktober:

Dette ble en tøff natt for Erik – uten tvil bihulebetennelse, og behov for smertestillende på natta. Etter hvert sovnet jeg og sov brukbart frem til morgenen. Nåvel – jeg er ikke sykere enn at jeg klarer å henge med på det rolige livet, men man kunne jo ønske at man var i bedre form når man har konstant 30 grader, varme badestrender, treningsmuligheter, og ferie. Men, altså, dette er ikke verre enn at det går å ha fine dager likevel.

Vi dro i dag ut til Spencer State Beach Park, som skulle være en flott barnevennlig strand 20 minutter unna. Imidlertid var den stengt i dag for vedlikehold – amerikanerne har de flotteste og mest velorganiserte strandområdene man kan tenke seg. Det er griller, tak, toaletter, parkeringsplasser, badevakter osv. Og det er veldig ryddig og rent – en nytelse å dra på stranda. Dette krever selvfølgelig vedlikehold og rydding i ny og ne, så vi dro videre til Hapuna State Beach Park, som ligger enda nærmere der vi bor. Den har en enda flottere strand, men litt mer bølger og der derfor litt mindre barnevennlig.

På Hapuna var det utrolig flott, og bølgene var ikke verre enn at ungene fint kunne leke på stranda, og være med oss litt uti. Imidlertid var de absolutt så kraftige at vi holdt oss godt innenfor sikkerhetsavstand.
Vi var der i nesten fire timer, litt slørskyer i dag også gjorde at det var mulig å overleve uten å bli alt for brent.





Vi fikk en vanvittig flott dag på stranda, og bygget og lekte i sand og vann hele dagen. Rundt kl.14:00 returnerte vi for en kjapp tur innom Starbucks, og for å legge Troy for en formiddagsdupp. Tove dro ut for å trene igjen, og Floyd gjorde lekser mens jeg hvilte min syke kropp.

Så heiv vi oss ut like over 17:00 for å rekke å se solnedgangen fra Beach Club’en – men det var så overskyet at vi ikke så sola. I stedet badet vi i bassengene, og satt i det fantastiske boblebadet, og dro litt tidligere hjem for middag og noen runder Monopol. I kveld var ungene i kveld slik at vi akkurat skulle rekke å se en TV serie som begynte 20:30, men det viste seg at det var noe annet på den kanalen i kveld, til stor skuffelse.

Litt syke, men har det bra!

Onsdag 15.oktober:

Jeg, Floyd og Troy går nå og hangler. Forkjølelse og for min del har jeg ikke følt meg særlig bra etter konkurransen. Men når man ikke har noen plikter, jobb eller huslige sysler, så går jo dagen lett likevel.

Vi startet ved Poolen her på resorten i dag også – det var slørskyer foran sola, men det var over 30 grader likevel. Bra for oss at det ikke er maksimal sol fra skyfri himmel hver dag – da hadde vi blitt stekt.
Ved Poolen ble det som vanlig slaraffenliv og bading, og jeg og Floyd satte i gang å spille Monopol – det var gøy.

Rundt kl.14:00 dro vi tilbake til leiligheten, og der sov jeg, Floyd og Troy nesten to timer, mens Tove, som er den eneste som er i form, løp en langtur på nesten 90 minutter i varmen. Hun tok turen ut på Queen K. Hwy. Og fikk virkelig kjenne på forholdene der. Det var godt hun hadde med penger, for hun måtte skaffe seg drikke på vei tilbake.

Deretter ble det en tur på Starbucks, der Floyd jobbet med matteleksene, under strengt påsyn av meg – Tove og Troy handlet mat og så på de store fiskene inne på Queens Market.
Nå har vi spist Sushi, og enda ikke fått ungene i seng kl.21:00 – i morgen skal vi skjerpe oss, og få litt tid for oss selv på kvelden foran TV’en – det er selvfølgelig over 100 kanaler på 50 tommer TV her, så vi finner alltid filmer. Forresten har vi bestemt oss for å ta turen opp til en av de store strendene her i morgen, så vi håper at jeg og ungene snart begynner å bli bedre. Vi er ikke så syke at vi ikke kan gjøre ting, men syke nok til å være litt slappe og irritable innimellom – men i morra snur det!

Sol, bading og skillpadder

Tirsdag 14.oktober:

Dette har vært en flott dag, med skyfri himmel og sterk varme.
Det er fantastisk å stå opp hver dag, og ha stabilt varmt vær. Aldri være i tvil om det blir bading eller ikke – bare tenke på hvor lenge man tør å ligge på stranda eller ved bassenget.

Vi startet med å spasere over til den kunstige lagunen ved naboresorten Hilton. Der la vi oss til, og jeg tok min første treningsøkt siden løpet – svømte 30 minutter i lagunen, og det gikk veldig fint.
Etter 5 minutter svømte jeg imidlertid over en havskilpadde som holdt på å spise alger – jeg stoppet og ropte på Floyd som snorklet ut. Vi lå og kikket litt på skillpadden, og jeg måtte ta på den selv om det strengt tatt ikke er lov. Den brydde seg ikke om oss, og spiste bare videre.

Under svømmeturen så jeg enormt mye fisk i alle farger – det var en merkelig opplevelse å svømme rundt i en kunstig lagune på den måten.

Resten av dagen frem til lunsj lå vi og koste oss på lagunestranda. Foyd kom i kontakt med en amerikansk gutt (Jerry), og de lekte og svømte litt, og plukket litt falne kokosnøtter. De greide seg greit, selv om de ikke kunne kommunisere noe særlig.
Det var artig at Jerry skrøt av at han var så god svømmer, men når Floyd kom uti fikk han hakeslepp – Floyd fosset ifra i tre ganger hastighet – det var artig å se. Jeg og Tove er misunnelige på teknikken hans.

Rundt lunsj spiste vi på Food Courten her på Waikoloa Willage, dro på Starbucks, og en tur inn til Kailua-Kona for å handle mat og gave til Floyds bursdag. Vi var ikke tilbake før 19:00, og da trente Tove mens jeg dusjet og smørte ungene. De var snille som lam – men Troy er dritforkjølt, og snørrete.

Dagen var flott, og vi nyter videre!!

Eventyrverden

Søndag 12. oktober:
Våknet ganske tidlig, og følte meg ikke så verst egentlig. Øm i lår spesielt, og i korsryggen, noe som indikerte at jeg nok ikke hadde trent nok lange turer i tempostyret etter juli. Imidlertid var leggene fine, og jeg får mer og mer tro på kompresjonssokkene (CEP) under maraton – tror de skåner leggmusklene maksimalt.

Vi pakket alt pikk-pakket vårt inn i Jeep`n – det var så vidt det gikk. Vi sjekket ut av Kona Coast Resort, for å reise opp til Alii Kai i Waikoloa Village, på Kohala kysten (Gold Coast). Men først skulle vi innom Race Office og hente bilder, samt kjøpe litt Finisher klær.
Det ble litt shopping, men ikke så veldig mye, da man egentlig ikke trenger mer enn et par sykkeltrøyer og en Caps – det er lett å ta av, og det unngikk vi.
Vi var ivrige etter å komme oss opp til det nye stedet, så vi kjørte innom Starbucks og så nordover forbi flyplassen. Igjen var jeg på Queen K. Highway på vei i retning Hawi, men denne gang i bil.
Rapportene fra proffene, og de jeg snakket med av erfarne deltagere var at svømmingen hadde vært grei, men at vindene på syklingen, og forholdene på løpingen hadde vært veldig tøffe. Jeg har ikke noe å sammenligne med her, men følte vel at jeg ikke fikk igjen fullt ut i tid for innsatsen, så det var nok en tøff sykling. Uansett må man bare ta det som det kommer, og det følte jeg at alle vi norske gjorde.

Vi kom frem til Halii Kai, og det var som å kjøre inn i eventyrland. Stedet der vi skulle bo lå inne i en enorm feriekoloni midt ute i lavaen. Vårt sted lå inne i avsperret område med vakter, gartnere, Private Beach Club, og alt av luksus du kan tenke deg. Tilfeldigvis hadde også Tom med familie bodd på samme stedet, og var i ferd med å sjekke ut. Vi møttes i Beach Club`n og pratet til de måtte dra – det var hyggelig – de var på vei til Honolulu.

Etter hvert kom vi oss i hus – en fantastisk leilighet med to soverom, og full luksus – egen garasje, parkeringsplass, fullt utstyrt og en monsterstor TV, kjøleskap med egen ismaskin, trådløs internett – egentlig alt man trenger og mer til.
Det ble som vanlig et par glass vin, litt Sushi og totalkollaps. Imidlertid våknet Troy flere ganger da han er veldig forkjølet nå, og har vondt for å puste – jeg er også potte tett, men det går greit når man likevel bare skal slappe av.

Mandag 13. oktober:
Vi dro rett i Beach Club`n – ungene var så gira opp etter å bade at det var ingenting som kunne holde dem tilbake. Der var det helt fantastisk, vi var helt alene de første timene – og sola brant fra skyfri himmel. Vi glemte oss litt i all badingen, og alle ble litt brent. Klimaet her er litt farlig på den måten at lufta er tørr og fin, med god lufting ut mot havet – så det føles ikke så varmt. Selv om vi bruker faktor 45+ over hele kroppen er det likevel ikke nok, så vi må nok bli flinkere til å kle på oss innimellom, og ha på Caps.

Det var også et gedigent boblebad bygget inn i terrenget, med sandbunn. Der pleiet jeg de ømme musklene, og koste meg til svetten rant – så var det bare å rulle seg ut i bassengene og kjøle seg ned, for så å sirkulere mellom lek, solseng og bading.
Vi klarer ikke å la være å tenke på hvor heldige vi er – stabilt sommervær midt i oktober – dette kommer aldri til å gå i glemmeboka!

Og ungene storkoser seg hele tiden – Troy har til og med begynt å dykke – kanskje svømmer han før vi drar herfra. Floyd holder svømmeleksjoner for Tove.

Vi tuslet også en tur innom Hilton Vacation Club, som er naboresorten til vårt kompleks. Hilton har en flott lagune med havskilpadder og snorkelmuligheter, samt et delfinbasseng der barn (eller rettere sagt foreldrene) kan betale 195 USD for å svømme med delfinene – det har vi enda ikke latt oss lokke til.

Hilton har en masse sklier, bassenger, restauranter og det er en sinnsyk konstruksjon med statuer, hengekøyer og solsenger spredt utover et vanvittig stort område. Det hele er uvirkelig.
Senere på dagen trente Tove og Floyd. Først kjørte Floyd en masse Push-Ups og Sit-Ups på plenen utenfor huset, så løp han 25 minutter med Tove i fullt Ironman utstyr. Han er blitt litt gira etter å ha blitt tatt bilde av sammen med Craig Alexander – veldig artig at han er motivert.